TEGNESERIE PETIT Tarot Min venninne skjenker sitt tredje glass rosévin og setter seg ivrig foran pc-en. – Ikke at jeg egentlig tror på det, fniser hun. – Det er bare for moro skyld. Det er hun som har tømt det meste av flasken så langt, og med lettere oppgitt mine bøyer jeg meg ned ved siden av henne og ser uinteressert inn i skjermen. Hun klikker på en virtuell kortstokk som ligger foran henne, velger seg ut tre elektroniske kort. En kort tekst kommer til syne. – Pokker, sier hun og tømmer glasset. – Tror du virkelig at det betyr noe? spør jeg, forundret over at hun som vitterligen alltid hadde bedre karakterer enn meg, lar seg rive med av noe så ... fjernt. – Prøv du da, ber hun, og skyver flasken og tastaturet mot meg. Jeg sukker. Bare en gang. Det betyr jo ikke noe. Det blinker i rosa og svart foran meg. «Vil han la høre fra seg?» lyder spørsmålet på skjermen. Jeg konsentrerer meg, puster dypt og velger tre virtuelle kort fra en, altså, virtuell bunke. Maskinen surrer, kortene snurrer. «Fortvil ikke. Om noen dager vil situasjonen være avklart,» lyder den korte beskjeden. Avklart? Hva pokker mener hun (det må jo være en spådame, ikke sant?) med det? – Kanskje han ikke har mulighet til å avklare situasjonen, roper jeg frustrert, og forsyner meg ubeskjedent av rosevinen. – Kanskje du kan spørre om forholdet deres har en framtid, foreslår min venninne. Minutter senere lukker jeg frustrert eposten min, for tredje gang på en time. – Tror du virkelig han kommer til å ringe, spør jeg patetisk og sjekker for sikkerhets skyld om flasken kan være utstyrt med hemmelig bunn. – Jeg vet ikke, gjesper venninna mi og kryper ned i gjestesengen. – Men du har da internett-tilgang på kontoret? SANDRA LILLEBØ Fagbladet 11/2007 > 59 fbaargang2007 fbseksjonSAM