RUSOMSORG I KRISE TEMA hengende kjede fra det gatenære til spesialistene. Dette fungerte. Så kom rusreformen og tok midlene og avrusningsplassene. Det har ført til at vi ikke lenger har et øyeblikkelig tilbud som fungerer for de svakeste, mener Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten i Oslo. Mens antall henvendelser til kommunens Oppsøkende tjeneste bare øker, har antall plasser til øyeblikkelig avrusning og hvile blitt redusert til henimot null. Dårlig tallgrunnlag Helge slipper lyktestolpen. Svaier, men blir stående. Så løfter han knærne litt ekstra for hvert skritt, og beveger seg sakte og skeivt ut i natta. Han klarer seg – foreløpig. Fotfolket fra Oppsøkende tjeneste (OT) har mange steder de skal innom denne kalde høstkvelden. De bare registrerer at Helge er tilbake i byen – igjen. Heldigvis greier Helge seg selv en stund til. For det finnes ikke lenger et system som sikrer at OT kan legge inn ekstremt slitne mennesker til øyeblikkelig avrusning. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange ganger OT blir avvist når de henvender seg for øyeblikkelig avrusning og pleie. Umenneskelig – Vår erfaring etter at Helse Sør-Øst overtok omsorgen, er at det nesten er umulig å få plass direkte fra gata, sier Arve Hoff Jensen, sykepleier i OT. Frelsesarmeen i Oslo bekrefter disse erfaringene, og kaller situasjonen for kritisk. Etter at Helse Sør-Øst overtok er det lange ventelister, opptil åtte uker for å få inn folk til avrusning. – Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig, sier Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet. Lav kroppstemperatur Oppsøkende tjeneste gruer for vinteren. De gruer for ikke å kunne tilby akuttplasser til mennesker som har rusa seg så hardt at de ligger nede, våte og kalde. Fordi det ikke finnes akuttplasser må de forlate mannen under broa. For så å returnere et par timer senere for å se hvordan det går. Hvis han fortsatt ligger der, får de ham opp på beina, stikker kanskje en hånd inn i armhulen for å sjekke kroppstemperaturen. Er den for lav og er mannen for rusa til å ta vare på seg selv, så ringer de avrusningsenhe- tene og sjekker. Men vet at svaret blir negativt. – Da står bare legevakta igjen. De tar imot de aller svakeste. En pause fra alkoholen er en måte å overleve på, og det er jo en medisinsk begrunnelse, påpeker Hoff Jensen. Forstyrrer statistikken Mange er bekymret for de svakeste rusmisbrukerne. Mange har prøvd å varsle Helse Sør-Øst om mangelen på plasser for de som trenger det aller mest. Mange har prøvd å peke på at det er vel og bra at oppfølgingen er blitt bedre for de som makter å ta en telefon og be om avrusning. Det er flott for dem som greier å vente en uke og har et støtteapparat som sørger for at de kommer seg av gårde til avtalt tid. Problemet er de som ligger igjen i gatene og på hospitsene, de som ikke fikser Helse SørØsts strukturerte opplegg for avrusning. Den gruppa passer ikke inn i systemet og trekker ned resultatene for gjennomføring og fullføring av avrusningen. – Det er de som ofte avbryter og skriver seg ut, og må komme tilbake både en og to ganger før de gjennomfører. Det er klart det blir mye ut og inn. De forstyrrer statistikken, men vi kan jo ikke la dem ligge igjen. Hva slags samfunn lager vi da. Dette er mennesker i stor nød, sier Hoff Jensen, mens han klyver over plankestabler under motorbrua ved den nye operaen, for å sjekke om noen ligger dødsrusa i skyggene. Pause fra hundelivet Det er en stor og økende gruppe misbrukere i Oslo som ruser seg så hektisk at de sliter seg ut. – Det er klart det gjør noe med meg når jeg står overfor en som ligger nede, og tenker; han her skulle hatt mat og hvile, men kanskje jeg treffer en som har det enda jævligere. Best å la ham ligge og sjekke hvordan det går på siste runde. Det er en gjeng uten fast adresse og telefon. Den svakeste gruppa, som sjelden eller aldri får til en planlagt avrusning. De må vi også ha rom for. De trenger så sårt en pause fra gata, sier Hoff Jensen. «Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig» Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet > Fagbladet 12/2007 > 11 fbaargang2007 fbseksjonHEL