SEKSJONSLEDER Trenger dokumentasjon Fagforbundet har mottatt mange henvendelser fra tannhelsesekretærer som har mistanke om at deres helseplager kan ha sammenheng med kvikksølveksponering. Rapport 2 og sluttrapporten fra forskningsprosjektet ved St. Olavs Hospital, Trondheim, ved professor Bjørn Hilt ved NTNU, ble fremlagt 30. oktober og bekrefter funnene i delrapport I om at det er sammenheng mellom tidligere eksponering for kvikksølv i arbeidet som tannhelsesekretær og kognitive helseskader. – Vi har tidligere bedt dem som har helseplager, og som har mistanke om at plagene skyldes kvikksølveksponering, tar kontakt med sin fastlege for å få vurdert om det er grunnlag for en henvisning til spesialist, sier Hermann Albert, rådgiver i Seksjon helse og sosial (SHS). – De arbeidsmedisinske avdelingene ved Universitetssykehusene har stor pågang, og vi trenger medisinsk dokumentasjon for å kunne si om det er grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning, sier Albert. Fagforbundet vil bistå medlemmer som kan dokumentere at de har helseplager som har sammenheng med kvikksølveksponering. Fagforbundet jobber nå for å få forankret forskningsresultatene i de medisinske miljøene. Det er også viktig å få ut informasjon til Nav kontorene. Forbundet møtte arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Her understreket vi nødvendigheten av at departementet utarbeider gode retningslinjer til Navkontorene for behandling av kvikksølvsakene. Det blir også viktig å sørge for tilstrekkelige ressurser ved de arbeidsmedisinske avdelinger slik at sakene ikke blir unødvendig forsinket, sier Gerd Kristiansen, nestleder i Fagforbundet. Kristiansen er svært fornøyd med at Fagforbundet har fått gjennomslag for sine synspunkter hos statsråden (se også aktueltsidene).    KES Fagforbundet ønsker høgskoleutdanning KFO har spredd et feilaktig rykte om at Fagforbundet ikke ønsker at ambulansepersonell skal få adgang til utdanning på høgskolenivå. Det var på et møte i Faglig Råd for helse- og sosialfag, et råd som skal gi råd til Utdanningsdirektoratet om utdanning i videregående skole og fagskolene, at Fagforbundets representant ble misforstått. – Faglig Råd ikke har noe mandat i forhold til videreutdanning på høgskolenivå. Derfor er det naturlig at vår representant argumenterer for en best mulig utdanning innen fagskolesystemet, sier Hans Martin Aase, leder for Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester. – Fagforbundet må holde seg innenfor mandatene i de ulike fora vi er representert. Men vi vil benytte alle passende anledninger til å argumentere og arbeide for en videreutdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå. Dette synet er forankret i styret i Helse- og sosialseksjonen i forbundet og i forbundets arbeidsutvalg, sier Aase. Han minner om at Fagforbundet var en av drivkreftene bak etableringen av en nasjonal formell ambulanseutdanning i Norge. – Fagforbundet var også en av initiativtakerne til pilotprosjektet med høgskolestudium i Paramedic ved Høgskolen i Lillehammer, og vi vil selvsagt fortsette å arbeide for en formalisert videreutdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå, sier han. Misforståelsen om Fagforbundets holdning i dette spørsmålet oppstod ved at en av de politiske rådgiverne i KFO feilsendte en epost som var ment å være intern. KES Få matlukta tilbake Matlukta må tilbake i sykehjemmene. Kravet kommer denne gang fra eldrerådet i Harstad som mener at kommunen må flytte matlagingen fra sentralkjøkkenet til nye Bergsodden sykehjem som kommunen skal bygge. Jeg kjenner ikke til administrative og praktiske argumenter for eller imot dette konkrete prosjektet, men sjelden har jeg vært mer enig i prinsippet. Hvem har ikke fått vann i munnen når liflige dufter av god mat sprer seg i rommene og alle sanser forteller at nå er det snart mat. Det er vel ingen som helst tvil om at matlukt skjerper appetitten og setter fart i fordøyelsen. Jeg spør, men samtidig vet jeg svaret inderlig godt: De som ikke opplever dette er beboerne i mange norske sjukehjem. Årsaken er at det ikke er noen matlukt. Det lages ikke mat i flertallet av norske sjukehjem i dag. Maten kommer plastpakket og antiseptisk fra et sentralkjøkken. Maten kan sikkert være bra KJELLFRID T. BLAKSTAD nok den, og det kan være gode drifts- «Har vi mistet noe vesentlig på veien mot effektiv produksjon av næring for våre sjukehjemsbeboere?» messige grunner til å lage mat på denne måten. Det er sikkert både rasjonelt og rimelig. Men er det til beste for de eldre? Vi vet at mange eldre mister matlysten og sliter med å få i seg nok næring. Vi vet at enkelte beboere lider av underernæring, og vi vet at det er mange grunner til det. Men vi vet også at det er sosialt og samlende å lage mat sammen. Vi vet at den gode matlukta som sprer seg når maten lages, er viktig for matlyst og appetitt. Jeg forstår at et hardt presset personale ikke kan pålegges enda flere oppgaver uten å få tilført nye krefter, men jeg holder fast på spørsmålet mitt: Har vi mistet noe vesentlig på veien mot effektiv produksjon av næring for våre sjukehjemsbeboere? Eldrerådet i Harstad begrunnet sitt standpunkt med at også regjeringen legger stor vekt på mat og måltider. I stortingsmelding 25 heter det: «I mange kommuner er det stor debatt om nedlegging av små institusjonskjøkken til fordel for store industrikjøkken og ordninger for matombringing i stedet for at tillaging av middagsmat er en oppgave for hjemmetjenesten. For de fleste er måltidene også en sosial og kulturell begivenhet i hverdagen. Det bør det også være for omsorgstjenestens brukere, enten de bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Det må derfor settes fokus på behovet for større valgfrihet og bedre kvalitet på denne delen av omsorgstjenestens virksomhet.» Tiltredes! 46 > Fagbladet 12/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL