Kvalt av å tenke butikk Hadde sykehusene fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville underskuddene vært betydelig lavere enn i dag. Illustrasjonsfoto: colourbox.com En enorm gjeld gjør at mange frykter for økonomien i sykehusene. Siden sykehusreformen i 2002 har gjelden akselerert, og beveger seg mot ufattelige 18 milliarder kroner. Professor Bjarne Jensen mener det er feil bruk av regnskapsprinsipper som har ført sykehusene ut i økonomisk uføre. Han mener forretningsmessige regnskapsprinsipper på sykehusene, etter samme modell som i næringslivet, gir et bilde av den økonomiske situasjonen i helseforetakene som er direkte misvisende. – Ikke konkursbo – Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002. Regnskapsprinsippene sykehusene bruker gir et misvisende bilde av helsesektoren vår. Klart de har brukt for mye penger, men helsesektoren er ikke noe konkursbo. Tvert imot har vi et velfungerende helsevesen, framhever Jensen, som er professor ved Høgskolen i Hedmark. Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyring i offentlig virksomhet, og har sett på hvilken betydning det har. – I det offentlige er målet å få mest mulig gjort for bevilgningen. Forretningsmessige regnskapsprinsipper har som drivkraft å maksimere overskudd. En del virksomhetsområder egner seg ikke for marked, konkluderer Jensen. Tro på markedet Såkalt New Public Management (NPM) vinner stadig terreng. NPM betyr kort fortalt at det private markedet utfører tjenester, som det offentlige bestiller og betaler. Jensen mener det er ideologien bak som er drivkraften. At NPM og forretningsmessige regnskapsprinsipper like mye er en politisk retning. Et ønske om å tjene penger på offentlig virksomhet. – Det dreier seg om en ny økonomisk tenkemåte, hvor poenget er overskudd. En viktig drivkraft bak reformene er at det er mye penger å tjene. Pådriverne har store interesser. Det er ikke bare i Russland dette skjer, kommenterer Jensen. Kontrollen forsvinner Jensen er ikke bare bekymret for regnskapsprinsippene og NPM. At den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner, mener han er like alvorlig. – Den demokratiske kontrollen forsvinner. Denne tenkemåten overfører beslutningsmyndighet fra folkevalgte til administrative organer, flytter fokus bort fra velferdstenkningen, sier Jensen. Tekst: KRISTIAN BRUSTAD, Aktuell > REGNSKAPSPRINSIPPER • Tidligere brukte sykehusene offentlige regnskapsprinsipper. Veldig forenklet vil det si at de fikk tilført bevilgninger fra de folkevalgte, og behandlet pasienter ut fra hvor mye penger de hadde fått. • I dag styres sykehusene etter forretningsmessige regnskapsprinsipper. Det vil si etter samme modell som næringslivet hvor det å tjene penger er viktigst. Fagbladet 12/2007 > 47 fbaargang2007 fbseksjonHEL