FOKUS Barn med atferdsvansker skal få et bedre tilbud. Ved å ta utgangspunkt i barnas ressurser, deres håp, deres sorg og savn skal det legges grunnlag for positiv endring. > MANUELA RAMINOSMUNDSEN Barne- og likestillingsminister Barn må sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Det finnes kunnskap om hvilken hjelp som hjelper, og statsråden ber om økt satsing på tiltak for barn og unge med atferdsvansker. Barn skal hjelpes tidlig 36 > Fagbladet 12/2007 DESSVERRE FALLER BARN og unge med atferdsvansker ofte utenfor i lokalmiljøet. Disse barna stigmatiseres sosialt, og nederlagene står i kø. Det er på tide at vi erkjenner at disse ungdommene er noe langt mer enn sin negative atferd. De er mennesker med håp, drømmer, sorg og savn. Som samfunn må vi inkludere barn og unge med atferdsvansker. Vi må gi hjelp til å endre negativ atferd innenfor et faglig godt omsorgstilbud. Det gjør vi best ved å trekke inn familien og gi den hjelp som en helhet. Gjennom å bygge på familiens og oppvekstmiljøets ressurser legger vi grunnlaget for positiv endring. OMKRING FEM PROSENT av alle barn og unge har alvorlige atferdsvansker. På 1990-tallet satte Barne- og likestillingsdepartementet for alvor denne gruppen på dagsorden. Antallet barn og unge med alvorlige atferdsvansker er også i dag alarmerende høyt. Vi må gjøre familiene i stand til å håndtere det kjæreste de har, nemlig egne barn. Vel 40.000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2006. Det er en økning på 3,1 prosent. De fleste av disse barna får hjelp mens de bor hjemme, i form av støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem. Vi arbeider for et åpnere barnevern og for en tettere kontakt mellom tjenester som treffer barn i ung alder. Dette bygge negativ atferd, eller snu en negativ utvikling. Kommer vi tidlig i gang, hjelper vi barn med alvorlige atferdsproblemer inn i et positivt livsløp. Samtidig må vi behandle fordi det er et mål for meg og regjeringen å hjelpe barn og deres nærmeste til å fungere slik at de kan bruke sine evner, ressurser og forutsetninger på en konstruktiv måte. I et lite land som Norge har vi ikke råd til annet. «Barn og unge som sliter med alvorlige atferdsvansker, skal ikke utsettes for tiltak som vi ikke vet fungerer, eller som i verste fall kan være skadelige.» gjelder særlig barnehage, helsestasjon og skole. Vi kan likevel ikke se bort fra at det er trekk ved samfunnet vi lever i som er problematiske for de som av ulike grunner er sårbare. Vi må se disse barna så tidlig som mulig slik at vi kan fore- SAMFUNNET er i rask endring, og mye tyder på at antall barn og unge med atferdsvansker ikke vil gå ned i nærmeste framtid. Som et første tiltak lover jeg å prioritere disse barna ved bl.a. å gi støtte til utvikling og evaluering av forskning som viser fbaargang2007 fbseksjonKIR