– Vi har vel aldri vært så langt fra det papirløse samfunnet som nå. I stedet for å sende i internpost eller brevpost, spyr kommunen ut mailer. Vi får så mange e-poster at vi kan sitte en hel dag bare med å videresende, slette, skrive ut og arkivere disse, sier Aastvedt. Alle e-poster skal arkiveres på papir. Det har byantikvaren gitt beskjed om. Dermed arkiveres all digital kommunikasjon både i arkivskuffene og i dataarkivet. – Heller ikke jeg stoler på datamaskinen. Den kan krasje eller kan bli ødelagt i brann. Arkivet er tross alt brannsikkert. Endeløse rapporter Et annet fenomen som tar mye tid er rapporteringen til kommuneadministrasjonen. – Vi skal rapportere hva vi gjør, antall elever, antall lærere, antall elever med spesialundervisning, antallet barn i SFO og om planene våre er fulgt. Stadig oftere krever kommunen at slike forhold blir rapportert. – Administrasjonen vil stadig sjekke og dobbelsjekke at vi ikke får for mye utbetalt. På toppen av alt annet Også antallet morsmålselever økt kraftig. Dermed følger enda mer rapportering og skjemautfylling. «Jeg har skiftet sikringer, tørket spy, hentet pakker på posten ...» Nasjonale prøver eksisterte heller ikke før. Sekretærene er de som gjerne oppbevarer og gir lærerne og elevene enkeltvis tilgang til disse. I forbindelse med skolefritidsordningen følger mye merarbeid, for eksempel datatekniske oppgaver, føring av lister, innsamling av foreldrepenger og matpenger og føring av vikarenes lønn og fravær. Ordningen med Inkluderende arbeidsliv (IA) gir oss så mye å gjøre at vi kunne fylt en hel ekstra stilling med arbeidsoppgaver. Nå kommer arbeidet på toppen av de andre oppgavene. Vaktmestrene forsvunnet Også vaktmesterstillingen har kommunen fjernet. Skolenes vaktmestere skulle inn i en «pool» og den tidligere vaktmesteren ved Varden barneskolen fikk to ulike arbeidsplasser. – Det sier seg selv at han ikke rekker alt han gjorde før. Siden da har jeg skiftet sikringer, tørket spy, hentet pakker på posten i alle størrelser, fraktet diverse annet hit og dit, båret inn innkjøpte kontorrekvisita, måttet ta meg av håndverkere og EDB-folk, stått for utleie av skolens lokaler og fakturering av disse og hjulpet til med 17. mai-forberedeleser. – Jeg ser på det som gratis trening. Hadde jeg ikke tatt det på denne måten, ville jeg blitt bitchy og grinete. Og alt ville blitt forferdelig. – Skal vi vaske, skal vi være elevassistenter eller skal vi jobbe i SFO? Folk er skremt. De ser hvor mye de må rekke å gjøre. Og skjønner at oppgavene blir uoverkommelige når stillingsprosenten går ned. Som regel greier rektorene å finne midler fra andre poster til å opprettholde stillingsprosenten. Sparer penger på elevkutt Skolesekretærene i Bergen er skremt. De merkantiles stillingsprosent justeres ned. – Bergen kommune hadde også tidligere en ordning der skolesekretærenes stillingsprosent ble knyttet til elevantallet. Men for mange år siden gikk de vekk fra den. Skolesekretærens arbeidsoppgaver viste seg ikke å henge så nært sammen med elevtallet. I dag er dette i enda mindre grad tilfelle. Likevel har kommunen innført en ordning der de merkantiles stillingsprosent synker når antallet elever i skolen synker. Uvitenhet Skolesekretærene var i første omgang ikke klar over hva som skjedde. Først to år senere tok de kuttene inn over seg. – Det må være uvitenhet som gjør at de kutter i skolesekretærstillingene hver gang elevantallet går ned. Arbeidsmengden vår endrer seg jo ikke. – Skal vi vaske? Dersom antallet elever blir færre, og sekretærstillingen som en følge reduseres, dukker spørsmålet opp om hva sekretæren blir tilbudt å gjøre i de overskytende timene. Kommunen kan jo ikke bare kutte i stillingen. Ikke forbauset – Jeg er ikke forbauset over beskrivelsen til skolesekretæren, sier Tove Marie Børresen, leder for seksjon skoleledere i Utdanningsforbundet. – Arbeidsmengden er en frustrasjon vi har i hele skolen. Vi har fått tilført en rekke nye arbeidsoppgaver de siste årene. Men ekstra midler har vi måttet se langt etter. I praksis har de nye oppgavene kommet på toppen av arbeidsmengden til det bestående personellet. – Når skolen får tilført nye oppgaver, må den også få tildelt flere midler. Slik kan den styrke støtteapparatet, mener Børresen. 34 > Fagbladet 12/2007 fbaargang2007 fbseksjonKONladet 12/2007