POLITISK KRISE ELSKER, ELSKER IKKE, ELSKER: 1 flamlender + 1 walloner befolkningen, noe som i sin tur har ført til endringer i det politiske systemet – som igjen er med på å synliggjøre ulikhetene mellom partiene. lenge siden, er at det rett og slett ikke finnes noe alternativ. Det ville blitt uhyre vanskelig for alle, også utenom spørsmålet om hva som eventuelt skulle skje med Brussel, som i dag er en fransktalende enklave i Flandern. På kort sikt ville Wallonia mistet femten prosent av sine inntekter – noe som ville vært dramatisk for en region som allerede er så preget av økonomiske nedgangstider. På lengre sikt ville det allerede svært tettbygde Flandern fått problemer med plassmangel og mangel på arbeidskraft. I tillegg kommer alle de juridiske og geopolitiske spørsmålene. Hvordan skal for eksempel EU eller Nato forholde seg til et uavhengig Flandern? Redd solidariteten! For de Briey er altså Belgia ett land, og belgierne én nasjon, fordi det ikke finnes noen reelle alternativer. Men fagbevegelsen har et litt mer positivt syn på saken. Rafael Lamas er ansatt i FGTB, som er en av tre hovedsammenslutninger i belgisk fagbevegelse. Han tror fortsatt at det finnes en belgisk nasjonalfølelse. – I dagens debattklima er det en tendens til å understreke skillelinjene. Men vi må ikke glemme at vi gjennom historien har klart å skape et system basert på solidaritet. Belgia er en sosial stat som har blitt til gjennom viktige kamper. Derfor er FGTB en av initiativtakerne til kampanjen Sauvons la solidarité/Red de solidariteit (Redd solidariteten), som har samlet inn nærmere 80.000 underskrifter for et fortsatt samlet Belgia. «Alt vi har i Belgia i dag, har vi oppnådd sammen,» heter det på kampanjens hjemmeside. Splitt og hersk Joseph Nouls, en flamsk bartender i Halle, er enig. – Vi er først og fremst belgiere, er det første han sier når vi spør ham om den pågående politiske krisen. – Delingsspørsmålet er politikernes greie, noe de har funnet på for å tilrane seg mer makt. Det er en form for splitt og hersk-teknikk, sier han. De Briey har et noe annet syn. – Spørsmålet om Flanderns uavhengighet fikk en stor plass i valgkampen. Men sannsynligvis var det mest av strategiske årsaker, og ikke fordi de flamske politikerne virkelig vil det. Jeg tror de ble ganske redde da de oppdaget hvor mange flamlendere som i meningsmålinger svarte at de virkelig ønsket en deling, sier han, og legger skjelmsk til at man uansett ikke trenger flertall for å gjøre revolusjon. – Men i dette tilfellet tror jeg ikke revolusjonen kommer. Belgia kan sammenliknes med et fornuftsekteskap, hvor paret ikke deler seng, lever hver for seg, men har et elsket, felles barn – Brussel – som ingen vil ta sjansen på å miste. = 2 belgiere, fastslår denne plakaten    Blant annet derfor mener de Briey at fra en demonstra-    Belgia er et godt eksempel på hva som sjon i november. skjer med nasjonalstatene når globaliseringen slår rot. – Stat og nasjon er ikke nødvendigvis lenger to sider av samme sak, og det finnes nesten ikke lenger samfunn basert på felles verdier. Å finne sammen med likemenn i mindre grupperinger, slik det er tilfelle i Flandern, gir individet en større følelse av sikkerhet. Og den flamske nasjonalismen blir ytterligere styrket fordi den får drahjelp fra språkstriden. Alternativ til Belgia? Meningsmålinger som er utført i Flandern den siste tiden, viser at opp mot halvparten av flamlenderne ønsker at Belgia skal bli delt i to. Enda flere tror at en slik deling vil komme. De Briey bekrefter at deling er en mulighet politikerne er nødt til å vurdere i dagens situasjon. Men han tror ikke det er særlig sannsynlig. – Den viktigste grunnen til at belgierne ikke har gitt opp landet sitt for 48 > Fagbladet 12/2007 Foto: Scanpix fbaargang2007 fbseksjonKON: Scanpix