DEBATT Vi i Fagforbundet Telemark mener at vi i denne sammenheng må ha fokus på å kreve løsninger og resultater som vil føre til et enda mer rettferdig arbeidsliv som er tilgjengelig for alle. Som et forbund som i stor grad organiserer arbeidsfolk som utfører velferdstjenester for befolkningen, er vi opptatt av sammenhengen mellom gode offentlige tjenester, et rettferdig arbeidsliv for alle og fornøyde brukere. Kort sagt, for at velferdstjenestene skal bli optimale for brukerne, er det viktig at arbeidstakerne i dette systemet har tilfredstillende arbeidsforhold. Det er viktig ikke å glemme at selv om vi skriver år 2007, kan vi dessverre fortsatt ikke skilte med at målet om lik lønn mellom menn og kvinner er oppnådd. Kvinner ligger fortsatt 13 prosent under menn i lønn, samlet sett. Fagforbundet Telemark forventer at det fortsatt bestrebes å nå målet om likelønn. Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark > POLITIKK Sosial rettferdighet? Jeg så et tv-program der Jens Stoltenberg diskuterte AFPreformen med en av fagforeningene i LO. Stoltenberg var da ganske klar på en del ting, nemlig at de som går av med AFP ved 62 års alder ikke kan forlange det samme i pensjon som de som står i arbeid til fylte 67 eller 70 år. Stoltenberg kalte det for sosialt urettferdig overfor de som sto i arbeid til fylte 67/70 år og kanskje lengre dersom disse ikke skulle få mer enn de som gikk av tidlig. Dette er jeg selvfølgelig helt enig med Stoltenberg i. Man skal gjøre sin plikt og kreve sin rett, og at 62åringer skal gå av ved fylte 62 år og forlange det samme som de som står i arbeid til fylte 67 eller 70 år, finnes det ingen sosial rettferdighet i. Det jeg derimot har store problemer med å forstå, er det makkverk av et vedtak som sier at fra 2008 skal 67-åringer få arbeidsinntekten sin ut i sin helhet (minus skatt), mens 68- og 69-åringene fortsatt skal trekkes i skatt pluss 40 prosent av arbeidsinntekt av all inntekt over 2G. Med andre ord skal disse to årskullene subsidiere fordelene til de som fyller 67 år i 2008. Å kalle dette «sosialt rettferdig» tror jeg Stoltenberg og de rødgrønne skal få stor problemer med både overfor meg og resten av det norske folk. Dette virker veldig lite kreativt. Hvorfor ikke gå til motsatt ende og gi de som har fylt 68 og 69 år denne fordelen? De av dem som fremdeles er i arbeid, har allerede i dag betalt tilbake til samfunnet 40 % av arbeidsinntekten over 2G i henholdsvis 1 og 2 år. Dette kaller jeg «sosial rettferdighet». Det beste er selvfølgelig at alle tre årskull får den nye fordelen med trekkfrihet, men dersom en ikke har råd til å gi denne fordelen til alle tre årskull, bør en prioritere de to eldste årskullene Dersom det skulle være noen sannhet i uttrykket «gjør din plikt og krev din rett» er mitt forslag til ordning den mest rettferdige og selvfølgelige. Det som også forundrer meg er at jeg ikke har hørt et pip fra LO om den type makkverk av sosial urettferdighet en vil innføre nå. Jeg trodde også at LO skulle være en garantist for at slik sosial urettferdighet ikke skulle kunne forekomme. Jeg har i år med de 40 prosentene over 2G tilbakebetalt over 50 prosent av min pensjon. Arthur Brun, Bergen > TARIFF Minstenorm for bemanning i pleie og omsorg Vi krever at det settes en minstenorm for bemanning i pleie og omsorg. Dette vil redusere ønska og «uønska» deltid, øke kvalitet på tjenestene og redusere sykefraværet. Kommunesektoren har fått bedre økonomi med den rødgrønne regjeringa. Det sies at vi allerede er på vei mot regjeringens mål om 10.000 nye årsverk. Men har alle kommunene prioritert å bruke sine økte midler for å realisere økt bemanning i pleie og omsorg? Ansatte i denne sektoren lurer mange ganger på hvor de nye årsverkene er. Vi har eksempel på en kommune i nord der budsjettene er økt, men de har likevel lavere bemanning enn i fjor i eldreomsorgen. For at det skal være en rettferdig fordeling mellom kommunens sykehjem, så fordeles pengene slik at det er satt en fast pris per sengeplass ut fra billigst drevne sykehjem i kommunen. Dette er 50.000 kr mindre enn hva et av sykehjemmene brukte per seng forrige år. Hvis de da har 60 sengeplas- ser, så vil det totale budsjettet være tre millioner lavere enn det de måtte bruke året før. Altså er man tvunget til å drive billigere enn før. Når det da er slik at nesten 90 prosent av pengene går til å lønne arbeidstakerne, så sier det seg selv at det er her det må spares. Da kan man godt forstå frustrasjonen til ledere og øvrige ansatte i forhold til å se politikken i praksis. Det er altså opp til hver kommune selv å vurdere hvor de økte statlige overføringer skal brukes. Det er de sykeste og mest pleie- og omsorgstrengende som får plass på sykehjem. De eldre skal bo lengre hjemme og skal som alternativ til sykehjem få den hjelpen de trenger i sin opprinnelige bolig eller i omsorgsbolig. Meningen er god, men det forklarer hvorfor beboere i sykehjem er svært hjelpetrengende. Stortingsmelding nr. 25 og veileder for legetjenester i institusjon viser til hvordan legekontorene i sykehjem må utstyres og brukes. Dette bidrar til at sykehjemmene egentlig kan drives som små minisykehus. Samtidig møter man utviklinga i spesialisthelsetjenesten, som har behov for å skrive pasientene tidligere ut fra sykehus. 50 > Fagbladet 12/2007 Illustrasjonsfoto: Dag G. Nordsveen/Samfoto fbaargang2007 fbseksjonKONstrasjonsfoto: Dag G. Nordsveen/Samfoto