DEBATT Tidligere het det at pasienten var ferdigbehandlet, da de ble utskrevet. Nå er pasienten utskrivningsklar eller utskrivningsbar (les flyttbar). Kommunene er etter lov nødt til å gi nødvendig hjelp til de som trenger det, også de som skrives ut fra sykehus selv om de fortsatt er under behandling. I neste rekke krever dette flere arbeidstakere med den rette kompetansen til å ivareta de som enten reiser hjem eller legges inn på sykehjem. De ansatte i sektoren opplever å måtte jobbe raskere med flere oppgaver. De opplever ikke å få fullført et arbeid som de kan si et godt nok. De har ikke tid til å ivareta hver enkelt svært hjelpetrengende pasient eller beboer. De har en utdanning hvor de lærte hva god pleie og omsorg er, og de kommer ut i et arbeidsliv der det er langt mellom «liv og lære». Sykefraværet er høyt. De færreste har helse til å stå i slikt arbeid fram til pensjonsalder. Noen «velger» deltid fordi arbeidsforholdene gjør det for tungt å arbeide full stilling. Færre velger å utdanne seg til et yrke i pleie og omsorg. De unge velger en utdanning der de er sikret arbeid i full stilling med god lønn og gode arbeidsvilkår. De velger et yrke hvor det er mulig å gjøre en god jobb – der de har tid og ressurser til å gjøre en jobb de selv kan være stolte av. Tariffkonferansen, Fagforbundet Troms > ORGANISASJON Støtte til redaksjonen i Fagbladet Fagbladet slik vi kjenner det i dag er en viktig og nødvendig del av norsk fagforeningspresse. Vi er derfor sterkt bekymra over de planene ledelsen i Fagforbundet har for redaksjonen av bladet. Vi har forstått at planene er å legge redaksjonen inn under informasjonsavdelinga i forbundet, og at journalistene skal rullere som informasjonsmedarbeidere og journalister. Det er ikke forenlig med redaktørplakat og vær-varsom-plakat. Blir dette gjennomført, vil det være umulig for Fagbladet å fortsatt ha den posisjonen det har nå. Både medlemmer i Fagforbundet og opinionen vil miste et viktig organ for journalistisk spørsmålsstilling. Samtidig vil ledelsen i Fagforbundet svekke sin posisjon i opinionen og blant medlemmene. En ledelse som ikke ser verdien i at ens eget fagblad arbeider ut fra redaktørplakat og vær-varsom- plakat, mister troverdighet både innad og utad. En organisasjon som ønsker god kontakt med medlemmer og respekt i opinionen, trenger både en profesjonell informasjonsavdeling og et blad redigert etter selvstendige redaksjonelle kriterier. Ingen av disse kriteriene oppfylles med en slik rullering. En journalist som også skal være informasjonsmedarbeider, har ikke troverdighet verken på vegne av seg sjøl eller på vegne av bladet. Fagforbundet vil dermed bli ansvarlig for å utradere et kompetent og dyktig pressefaglig miljø. Journalistklubben i Utdanning ved leder Kirsten Ropeid Redaktør i Utdanning Knut Hovland > TARIFF Tariffkrav for turnusarbeidere I årevis har vi snakka om likestilling av skift og turnus. Synes det nå er på tide å stille konkrete tariffkrav for de som jobber i de turnusordningene vi har i sykehus og kommuner. Fagforbundet Lillehammer har sendt inn et krav om endring i arbeidstidsbestemmelsene i KS-avtalen. Fellesbestemmelsenes § 4.2.3 endres til: «Turnusordninger der ordinært arbeid utføres minst hver tredje søndag og i gjennomsnitt 7 timer pr. uke (for en full stilling) mellom kl. 20.00 og 06.00 skal ha 33,6 timer/uke.» Det kan sikkert diskuteres om formuleringen er presis nok, kanskje skulle vi si at 1/4 eller 1/5 av arbeidstida utføres mellom kl 20.00 og 06.00? Eller kanskje et annet timetall, f.eks. 8 timer mellom kl 20.00 og 06.00? Hovedpoenget vårt er at med en slik bestemmelse vil sannsynligvis de fleste som jobber typiske tredelte turnuser med arbeid hver tredje søndag, de som jobber bare nattevakt i ordninger med faste nattevakter og toskiftarbeider med mange kveldsvaker, få redusert arbeidstid. De som jobber «bare» hver tredje søndag og ingen eller få timer mellom 20.00 og 06.00 ville fortsatt ha 35,5 timer pr. uke. Dette kravet blir i første omgang kostbart for arbeidsgiverne fordi det betyr redusert arbeidstid for tusenvis av ansatte. I neste omgang kan det gi redusert sykefravær og bidra til at færre blir utslitte før ordinær pensjonsalder. Håper på debatt om kravet. Helge G. Galtrud, leder Fagforbundet Lillehammer > POLITIKK Barn skal ikke sy mine klær Barn skal ikke sy mine klær, de skal gå på skole. Igjen melder avisene om at barn lager varer under forhold under enhver kritikk for en stor forretningskjede. Denne gangen er det kjeden GAP. Barnearbeid som gir billige varer i andre verdensdeler er en menneskeskapt sosialdarwinisme som vi tillater fordi vi ikke ser den. Barn skal ikke gjøres til uvitende små voksne for at jeg eller andre i Norge skal ha billigere klær. Barn skal ikke ofres for deres families fattigdom. Barn som holdes i fattigdom for deres foreldres fattigdoms skyld, er strukturell arvesynd. Vi har plikt til å motarbeide dette gjennom vårt forbunds politikk. Kommuner i Norge kan være med på å stoppe ranet av barndom og skolegang ved å sette etiske krav i anbudene sine. Fagforbundet kan bidra til dette gjennom samarbeidet for offentlig kvalitet, ved rettferdssans hos aktive medlemmer samt i Fagforbundets arbeid for FNs tusenårsmål. Barns rettigheter er vår plikt, ikke bare i Norge, men over alt i verden. Mikkel Kleefeld, medlem, Oslo Fagbladet 12/2007 > 51 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonKONto: colourbox.com