ativt retten er fortært, tar Jonathan Andrè Tare Segovia fram gitaren og Kaja Olsen Albrigtsen synger. Rådgiver Gunn Turid Aakre, som også er lærer på VG1 helse og sosial, synes de er heldige som har slike lokaliteter å invitere til. – Det er også en stor fordel for oss å ha andre linjer ved skolen. Det gir mange muligheter for å samarbeide om ulike prosjekter. Nye muligheter Aakre og de andre lærerne ved skolen har bestemt seg for å tre ut av gamle mønstre og tenke kreativt for å bruke de nye mulighetene Kunnskapsløftet og prosjekt til fordypning gir. – Vi har valgt å hente ut det positive ved Kunnskapsløftet og gjøre det vi kan for at prosjekt til fordypning skal VELKOMMEN: De framtidige helsefagarbeiderne morer seg sammen med gjestene på Croftholmen videregående. gi elevene gode erfaringer og økt bevissthet. Det krever at vi er villig til å endre oss og se de nye mulighetene vi har fått gjennom reformen. Og de som er med i prosjekt til fordypning, er villig til det, sier hun. Heller ikke på Croftholmen gikk innføringen av Kunnskapsløftet helt knirkefritt. – Vi må nok innrømme at det ikke fungerte så kjempebra i fjor. Første året var det mange som sleit med å sette seg inn i den nye tenkningen. Og det er jo lett å ha fokus på de endringene en ikke synes er så bra. Men nå er vi alle innstilt på å bygge noe nytt, og alt blir jo mer morsomt når man ser etter muligheter og tenker kreativt. Bedre praksis Rådgiveren mener også fagutdanninga ved den videregående skolen gir muligheter for mer og bedre praksis nå enn før reformen. – Med en skoledag i uka til prosjekt til fordypning får elevene prøvd seg i det virkelige liv, mener hun. Det gjorde elevene også før, men ifølge rådgiveren som både er sjukepleier og pedagog, kunne praksisen på STORT SPEKTER: – Utdanningen som helsefagarbeider gir mange muligheter framover, mener rådgiver GunnTurid Aakre. helse og sosial i blant bli litt overveldende. – Det hendte vi fant elevene våre gråtende inne på bøttekottet. De var vettskremt. Personalet ved for eksempel sjukehjemmet ville gi dem en interessant utfordring og overlot kanskje de mest krevende beboerne til de unge elevene. – Med et prosjekt som dette, blir elevene kjent med menneskene som trenger hjelp fra helsetjenestene. Vi fokuserer på hele mennesket og ikke bare på det brukerne ikke klarer. Det er det viktig for å oss å få elevene med på. Og da er slike dager som dette svært viktige. Refleksjon Prosjekt til fordypning innebærer både at elevene er ute i kommunen, at skolen inviterer fagfolk til å presentere sine yrker, og at elevene møter brukere på skolen. Etter en dag med besøk av brukere reflekterer lærere og elever sammen både skriftlig og muntlig. Opplegget blir justert etter en evaluering før neste prosjektdag. – Da vi gikk gjennom den første dagen vi tok imot brukere, så vi at vi hadde oppnådd mye av det vi ønsket, nemlig å bygge bro mellom skolen og samfunnet, og mellom unge og gamle. Fra elevene fikk vi reaksjoner som «Nå er jeg ikke lenger så redd for å bli gammel, for jeg ser jo at det går an å leve». En annen skrev: «Jeg visste ikke at de kunne le.» Og så var det noen som syntes det var flott å se at også eldre kunne kle seg i rosa. For ikke å snakke om kjøre bil. Eller bruke rullestol og likevel kunne snakke. – Slike reaksjoner forteller mye om avstanden mellom eldre mennesker og resten av samfunnet. Og det er jo    > Fagbladet 1/2008 > 31 fbaargang2008 fbseksjonHEL