FOKUS ikke først og fremst av det hun gjør, men av alt det hun ikke fikk gjort, fordi alt i dette arbeidet drar i samme utmattende retning. Derfor kaller trim i arbeidstiden på resignert smil hos henne, som vet hvor skoen trykker, fordi hun har den på. For sko og trette føtter, det vet Kari alt om. Derfor vet hun også at hun ikke uten videre kan kippe dem av seg for å trimme, for jobben må gjøres, og da får det heller være med strekk og bøy og tøy. Det er ikke det at trim er galt, det er det at det bærer galt av sted å hengi seg til det naive. Eller dørkskrubb når skipet synker, om du vil. FAKTUM ER at styrketrening og strekk dumper på prioriteringslistas ti på topp når Hansen må ha stell og Jensen smertelindring og Olsen maten han ikke fikk i går, enda Kari løp det hun kunne. Dessuten er det denne samtalen han har bedt om, som kanskje vil dreie seg om redsel, eller kanskje om operasjonen som venter, eller om pårørende som har sviktet, eller om medisinenes bivirkninger og faren for å dø under narkose. Men det kan også hende han vil snakke om skjermbrettet, dette han er anbrakt bak, på gangen i et sykehus med avdelinger som står tomme. Eller om ventelistegarantien, som ble sprengt og dobbeltsprengt i hans tilfelle, fordi sykdommen er kronisk og kostnadskrevende og derfor så dårlig butikk at andre kom først. Eller han vil snakke om mange- len på sykepleiere, eller om støttepersonell som ikke er der. MEN MEST SANNSYNLIG vil han snakke om middagen, den han ikke fikk i går, fordi Kari ikke rakk. Sånt kan ikke hjertelaget se bort fra, og derfor kommer hun til å skippe trimmen og løpe etter serveringsbrettet, mens hun håper helseministeren kan komme med påfunn som er mer enn naiv dørkskrubb. Spørsmålet er om hun må håpe lenge. Fagbladet 1/2008 > 45 Illustrasjonsfoto: Elin Bondlid fbaargang2008 fbseksjonHEL