KRONIKK trisk kraft til landet. De første og enkleste møllene til havs står allerede ved munningen av Themsen. I Nordsjøen utenfor Tyskland er man i gang med å bygge et kjempeanlegg som står mye lenger til havs. I Østersjøen planlegger Danmark, Sverige og Tyskland å bygge en omfattende infrastruktur som skal få med seg vindkraften fra Gotland til det sydfynske øhav. Det er imidlertid i Nordsjøen og Norskehavet at havmøllene virkelig vil komme til sin rett. LANGT TIL HAVS kan møllene bli store og mange nok til å kunne produsere enorme mengder ren, fornybar kraft. En park flytende møller ute i havet kan produsere like mye kraft som alle kraftverkene i Norge til sammen. I Nordsjøen vil dette avstedkomme store mengder kraft til de store byene på land, som Hamburg, Bremen, Amsterdam og Rotterdam. I Nord-Norge kan storskala havbasert kraft danne grunnlaget for en omfattende utvikling av bærekraftig industri i landsdelen. 70 prosent av Norges havdomene ligger utenfor NordNorge. Vindforholdene er stabile. Havet vil kunne produsere enorme mengder ren kraft. Den kraften kan vi umiddelbart bruke til å produsere olje og gass på kontinentalsokkelen, men uten utslipp av CO2. I dag Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby er olje- og gassproduksjonen Norges største miljøsynder i dobbel forstand. Store mengder elektrisitet må til for å få oljen og gassen opp av bakken, fraktet i land og raffinert. Det meste av denne produksjonskraften lages av gassdrevne dampkraftverk. De forurenser enormt. Deretter bruker vi oljen som bensin. Da blir det enda flere utslipp. Dersom vi bygger ut storskala havkraftanlegg sammen med olje- og gassutvinningen, kan vi unngå gasskraftverkene og få en CO2-fri produksjon. Det vil spare skattebetalerne for dyre renseutgifter eller kvotekjøp. Selskapene får mer gass de kan selge og kundene mer å kjøpe. Havkraftanleggene vil lage mye mer strøm enn den som trengs til oljeproduksjonen. Overskuddskraften bringer vi til land sammen med naturgassen. Der blir de råstoff og energikilde for en ny og ren kraftkrevende industri. VINDKRAFT OG VANNKRAFT utfyller hverandre. Når det blåser mye, kan vi spare på vannet i magasinene, og omvendt. I perioder med stor kraftproduksjon kan vi lagre den i ekstra store mengder smelteverksprodukt. Eller vi kan produsere ren kraft for eksport og erstatte mange av dagens gass eller kullfyrte dampkraftverk. Professor Robert Nilsen ved NTNU i Trondheim sier at Norge står foran en tredje energiæra. Vannkraften var den første. Oljen og gassen ble den andre. Storskala havbasert kraft blir den tredje. Norge vil forbli en energi- nasjon også i det 21. århundret. I den nye, tredje energiæra kan vi heldigvis produsere energien uten å skade miljø eller ødelegge klimaet. En storstilt satsing på havbasert vindkraft og en ny industribygging i nord vil være en strategisk nordområdesatsing som virkelig monner. Fagbladet 1/2008 > 61 fbaargang2008 fbseksjonHEL