DIN JOURNALIST    VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no loven en bestemmelse i § 10-6 (10) som sier følgende: «Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.» Det er vanskelig konkret å avgjøre når du faller innenfor eller utenfor denne bestemmelsen, men årsaker som du peker på, med omsorgsoppgaver og utearbeidende mann, er tilfeller som er aktuelle. Flytting likeså, men det er grenser for hvor lenge en er «i en flytteprosess». Likevel er det mitt skjønn at arbeidsgiver skal strekke seg langt for å unngå å pålegge deg overtidsoppgaver i perioder du er alene om omsorgen for barn. Mer presist er det vanskelig å angi grensene. Det kommer i stor grad an på konkrete forhold også hos din arbeidsgiver. Når det gjelder ditt siste spørsmål – om du kan kreve overtiden tatt ut i avspasering – så avgjøres dette av den tariffavtalen eller arbeidsavtalen som gjelder i ditt arbeidsforhold. Du vil alltid kunne be om overtiden utbetalt, spørsmålet er om du har rett til å kreve avspasering. Da det ikke foreligger noen informasjon om hva slags lokale og/eller sentrale overenskomster som gjelder i ditt ansettelsesforhold, er dette vanskelig å svare på. Her ber jeg deg ta kontakt med din tillitsvalgt. Lykke til med å få tiden til å strekke til! Hans Christian Monsen, forbundsadvokat 26 > Fagbladet 1/2008 Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Hvem kan pleie? Kan kommunen ta hensyn til innbyggernes frykt for sladder fra hjemmetjenesten og la pleietrengende selv bestemme hvem de vil ha i hus? Fra en liten kommune på Vestlandet har Bjørg prøvd å få barnebarnet sitt til å ta seg av det stellet hun har behov for. Men kommunen har imidlertid sagt nei til å utbetale omsorgslønn fordi han er nær pårørende. Hun lurer på om kommunen med dette følger regelverket. Avhengig av hjelp Bakgrunnen for Bjørgs behov for hjelp er at hun for en tid tilbake brakk lårhalsen. På grunn av diverse forhold ble sykehusoppholdet svært langt, og hun har vært på flere ukers rehabilitering. Siden bruddet ble mye mer komplisert enn hun i utgangspunktet trodde og hun fikk en del følgesykdommer i kjølvannet av et langt sykehusopphold er hun avhengig av hjelp i hjemmet. Bjørg er svært skeptisk til å ha hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i kommunen hvor hun bor. Hun mener selv at alle kjenner alle, og hun vil ikke at det skal slarves om hvordan det ser ut hos henne. Faglig forsvarlig Avdeling omsorg og tannhelse i Sosial- og helsedirektoratet understreker at de ikke kan gå inn i enkeltsaker, men uttaler seg kun generelt om de spørsmålene Bjørg reiser. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best OMSORG: Kommunene avgjør om slektninger skal innvilges omsorgslønn. mulig omsorg for dem som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette omsorgsarbeidet. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. – Kommunen må sikre at det gis forsvarlig omsorg der det gis omsorgslønn. Det kan ofte være aktuelt å gi omsorgslønn i kombinasjon med andre tjenester, mener Sosial- og helsedirektoratet. Kommunen bestemmer timetall – Dersom det innvilges omsorgslønn, skal det fastsettes en timelønn som utgjør timelønnen til hjemmehjelpere. Kommunen kan selv avgjøre hvor mange timer det skal gis omsorgslønn for etter en individuell vurdering, forklares det. Dersom det gis hjelpestønad etter folketrygdloven, kan kommunen ta hensyn til dette ved utmålingen av omsorgslønn. – Ingen har et rettskrav på å få utbetalt omsorgslønn av kommunen. Dersom man får avslag på omsorgslønn og/eller utmåling av omsorgslønnen, kan dette påklages til Fylkesmannen som kun kan endre kommunens vedtak dersom det utviste skjønn er å anse som «åpenbart urimelig», sier rådgiveren. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonKON