KVINNEKOLLEKTIVET OLEA Stolte, staute og spanske De ville skape arbeidsplasser for kvinner og en bedre framtid for seg og sine barn. Etter 16 års slit har kvinnekollektivet Olea Cosméticos vakt oppsikt. Nå står spanske kvinner i kø for å lære om svette, tårer og suksess. Tekst og foto: ARNE BJØRNDAL – Om vi ville gjort dette igjen? Si, ja! Men vi ante ingenting om hvor tøft dette skulle bli. Vi var husmødre, nesten uten utdanning og liten erfaring fra arbeidslivet. Alt måtte læres fra bunnen av; ledelse, datasystemer, kjemi og økonomi, forteller Mari Nieves Cordero og Isabel Lopez. De er to av de fem kvinnene bak det lille, men suksessfulle selskapet. Olea er den latinske betegnelsen for oliven, og det er dette kvinnekollektivet handler om: Å bruke olivenoljen som basis for en rekke velduftende, kosmetiske kremer, hånd- og dusjsåper, sjampo, parfymer og massasjeolje. Også mandelolje og eteriske oljer fra timian, rosmarin, sitron og lavendel blir brukt i ulike kombinasjoner. I sum er dette blitt en serie kosmetiske produkter som nå er i ferd med å slå igjennom i Spania. FORELESERE: Fagforeninger, studenter, arbeidsgivere og organisasjoner får høre om etablering av arbeidsplasser for kvinner, om byråkrati og utfordringer – i fra Mari Nieves og Isabel. – Lukt på denne, sier Isabel og holder fram en flaske med flytende dusjsåpe. Det lukter natur, oliven og urter i en behagelig og avbalansert blanding. Oliven, oliven... I den lille hvitmalte puebloen Pegalajar i det andalusiske innlandet noen mil nord for Granada, har det meste i uminnelige tider handlet om oliven og olivenolje- produksjon. Nesten så langt øyet kan se dekker oliventrær dalsidene. Området står for halvparten av hele den spanske olivenoljeproduksjonen. Her er det glohett om sommeren og kaldt og av og til snø om vinteren. Ideelt for olivenproduksjon, men ikke for særlig mye annet. Det ensidige jordbruket betyr at den viktigste tiden på året alltid har vært ukene fra desember til ut i februar. Da plukker alle oliven. I generasjoner sikret inntektene fra denne produksjonen familiene fram til neste sesong. Slo avlingene feil, ble det mindre å leve av for alle. Fem driftige jenter fra landsbyen, alle født på 1960-tallet, ville bryte ut av de gamle tradisjonene, skape alternative arbeidsplasser og sikre mer forutsigbare inntekter for seg og sine. 46 > Fagbladet 1/2008 fbaargang2008 fbseksjonSAM