TEMA LIKELØNN Tøffe tak i tariffoppgjøret I januar annonserte forbundsleder Jan Davidsen at årets lønnsoppgjør vil bli tøft. Dette bekrefter Gerd Kristiansen. – Bevaring av avtalefestet pensjon vil helt klart være toppsaken. Men vi har et betydelig etterslep i lønnsutviklingen i offentlig sektor, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier hun. I forkant av LOs representantskapsmøte i februar, hvor premissene for lønnsoppgjøret skal klargjøres, har det vært diskusjoner innad i forbundet om hvor trykket skal ligge. – Men store uenigheter er det ikke. Og ingen trenger være redd for at likestilling og likelønn skal bli glemt, sier hun. – Hvordan vil dere bake deltidsproblematikken inn i lønnskravene ved vårens oppgjør? – Dette krever mer langsiktig arbeid, så å bake heltid inn som et krav i tarifforhandlingene vil ikke være tilstrekkelig i seg selv. Heller ikke lovfesting av heltid mener jeg vil være det rette nå. Jeg tror mye vil være vunnet gjennom holdningsarbeid og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Kristiansen merker at forventningene fra Fagforbundets medlemmer om et godt oppgjør er store. Helt naturlig, mener hun. – Sett i lys av samfunnsutviklingen for øvrig skulle det bare mangle om ikke også Fagforbundets medlemmer skal være med. Når man ser hva enkelte toppledere i privat sektor tillater seg å ta ut av verdiskapningen, er det ikke det minste merkelig at også de ansatte vil ha sin del av kaka, sier nestleder Gerd Kristiansen til Fagbladet. TARIFFOPPGJØRET • Årvisse forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om lønns- og arbeidsvilkår. • Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen. • Den viktigste saken i årets oppgjør er ventet å bli forhandlinger om en ny ordning med avtalefestet pensjon. • Fagforbundet har dessuten varslet at det vil stille tøffe lønnskrav for sine medlemmer. at kvinner har en samlet inntekt som ligger 37 prosent lavere enn mennenes. Mye av forskjellen kan tilskrives kvinners deltidsarbeid. Når det tas hensyn til arbeidstid og antall utførte timer, tjener kvinner 15 prosent mindre enn menn. – Det har ofte sammenheng mellom lavlønte og kvinnedominerte yrker, men det er ikke så enkelt lenger. Forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn er størst for de som har mer enn fire års høyere utdanning, sier Enger. – Det første utredningsarbeidet om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn ble gjort allerede i 1949. Hvorfor er dette så vanskelig? – Jeg er slått av kompleksiteten i dette. Et forslag som virker greit på en måte, kan ha sideeffekter som virker annerledes. Selv om man i prinsippet er enige om målet, er det et komplisert spørsmål med mange motstridende interesser, svarer Enger. Ulikhetene i inntekt gir også utslag i pensjonsutbetalingene. Kvinner utgjør 60 prosent av alders- og uførepensjonistene, men kvinnenes gjennomsnittlige pensjon er bare 74 prosent av det menn får utbetalt. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. – En av ti menn og halvparten av kvinnene er i dag minstepensjonister. Jeg vil gjerne tilføye for egen del at dette ikke passer med det jeg oppfatter som rettferdighet, sier Likelønnskommisjonens leder. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. Nav – De fleste er enige om at kvinner i dag både har rett og plikt til å forsørge seg selv, og å delta i samfunnet på lik linje med menn. Men selv om vi etter hvert har fått en høy andel kvinner i arbeidslivet, jobber mange av disse kvinnene deltid fordi det moderne arbeidslivet er utformet slik at det er vanskelig å få familien til å henge sammen når begge foreldrene skal jobbe fullt. Da er det ofte kvinner som velger å være hjemme – det er mer «naturlig». Selv om dette er i endring, er hovedmønsteret veldig tydelig, sier Jorun Solheim. Solheim er antropolog og ansatt som forsker ved institutt for samfunnsforskning i Oslo. I høst ga hun ut boken «Kjønn og modernitet», som handler om hvordan framveksten av det moderne industrisamfunnet er vevd sammen med sterke forestillinger om kjønnsrollene. – Vi tenker om kjønn på en måte som vi har arvet fra tidligere tider, mener forfatteren. Solheim mener det er en feiloppfatning at kvinner gikk ut i jobb på 1970tallet. – Mange tror at kvinner alltid hadde vært hjemme inntil da, men i realiteten hadde det bare vært slik de siste 100 eller 200 årene. Derfor er det riktigere å si at kvinner gikk tilbake til arbeidslivet. – Hvorfor henger dette så sterkt igjen i oss? Hvorfor er det så vanskelig å få til endringer? 10 > Fagbladet 2/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR