LIKELØNN TEMA FLERE TRINN UNDER: Beate Erlandsen Solhaug tjener bare 87 prosent av det mannen Terje får i lønn. Bente og Terje stikker hodene sammen og regner litt på det. Om man baker sammen grunnlønn og skifttillegg eller kvelds- og helgetillegg og deler på antall arbeidstimer, ender de opp med en timelønn på henholdsvis 165 og 143,99 kroner. Beate tjener med andre ord 87 prosent av Terjes timelønn, omtrent akkurat hva den nasjonale statistikken sier. Ekteparet har også en annen ting til felles med statistikken: Yrkene de har valgt er svært typiske for deres kjønn. – Av de 36 som jobber i produksjonen, er én kvinne, forteller Terje. Kvinner tjener 15 prosent mindre enn menn i timen. Justert for deltid ligger kvinners lønnsinntekt 37 prosent lavere enn mennenes. Statistisk sentralbyrå (SSB) – Lønnsgapet mellom kvinner og menn har ligget stabilt siden 1980tallet. Det er en ganske gjenstridig virkelighet, sier Anne Enger. Til daglig er Enger fylkesmann i Østfold. Nå er hun i ferd med å sluttføre arbeidet med Likelønnskommisjonens rapport. 1. mars skal kommisjonen presentere sitt arbeid om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for regjeringen – hva som er galt, og hva man kan gjøre med det. Enger snakker om «vertikal og hori- sontal segregering» i arbeidslivet. Vertikal segregering vil si at gutter og jenter velger ulikt på skolen, og ender opp i ulike jobber som voksne. Horisontal segregering betyr at menn opparbeider seg mer ansiennitet enn kvinner og at flere menn blir ledere. – Mennene drar fra etter at de har blitt fedre. Lønna er rimelig lik til man er cirka 25 år, så ser vi et gap. Det har gjerne med fødselspermisjon å gjøre. Da tjener menn litt mer, det blir lettere at det er kvinnene som velger å jobbe deltid, mens mennene jobber mer, får opprykk og høyere lønn, sier Enger. Resultatet kan man lese i statistikken. Kvinner tjener 84,7 prosent av hva menn gjør i timen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2006. Men i virkeligheten er lønnsforskjellene større. SSB regner nemlig om deltidsansattes lønn til såkalte «heltidsekvivalenter», altså det de ville ha tjent om de hadde jobbet heltid, for å kunne sammenlikne heltids- og deltidsansattes lønn. Hvis man tar høyde for at kvinner jobber mer deltid enn menn, blir forskjellen større. (Og nå snakker vi fremdeles bare om lønn. Menn har i tillegg mer kapitalinntekt enn kvinner – særlig noen få, rike menn. Men det er en annen historie.) Tall fra 2005 viser at norske menn har en samlet inntekt på 408 milliarder kroner, mens kvinner har en samlet inntekt på 258,4 milliarder. Det vil si    > Fagbladet 2/2008 > 9 fbaargang2008 fbseksjonKON