TEMA LIKELØNN mandater er å utrede hva den såkalte frontfagsmodellen betyr for lønnsforskjellene. Kort sagt medfører frontfagsmodellen at det er hensynet til konkurranseutsatt industri som setter rammen for lønnsoppgjørene. Hvis forhandlingene i industrien medfører en lønnsøkning på for eksempel fire prosent, skal ikke lønnsutviklingen i andre sektorer overstige dette. Eldar Lior, fylkessekretær for Fellesorganisasjonen (FO) i Aust-Agder, kalte nylig modellen et «fengsel» som hindrer lønnsutviklingen for ansatte i offentlig sektor. Samtidig anses frontfagsmodellen å være en av årsakene til den norske arbeidslivsmodellens suksess. Ved å være med på å legge til rette for at den konkurranseutsatte industrien skal klare seg i den globaliserte økonomien, viser fagbevegelsen den styrken og samarbeidsviljen som sikrer en fortsatt deltakelse og innflytelse på utformingen av norsk arbeidslivspolitikk. – Lønnsoppgjørene har gitt et veldig stort etterslep for offentlig sektor, der det er flest kvinner, til fordel for privat sektor, mener forbundsleder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. Sykepleierlederen mener at en utvidet frontfagsmodell må legges til grunn for oppgjørene, der flere grupper enn industriarbeiderne er representert. Samtidig er hun overbevist om at lønnsgapet ikke kan tettes innenfor tariffoppgjørene alene. – Det er en politisk sak som krever politiske tiltak. Vi forventer at Likelønnskommisjonen og regjeringen kommer med en handlingsplan med tidfestede mål og midler til å nå målene. Gerd Kristiansen tror derimot ikke at frontfagsmodellen som sådan er et hinder for likelønn. – Jeg tror ikke dette spiller noen stor rolle. Det viktigste er å utjevne forskjeller mellom høyt- og lavlønte, og det er ingen ting som tilsier at dette ikke er mulig innenfor denne modellen, sier hun. Kristiansen legger til at å gi opp frontfagsmodellen vil kunne ha store konsekvenser for hele den norske økonomien – og dermed også de lavlønte gruppene som for en stor del er organisert i Fagforbundet. – Vi må se lønna i offentlig sektor i et helhetlig samfunnsperspektiv, oppsummerer hun. Menn i arbeid jobber i snitt 37,7 timer i uka. Kvinner jobber 31,3 timer. SSB – Jeg har vel hatt høyere lønn enn deg én gang. Nesten godt at det ikke er slik lenger. Det føltes litt rart, sier Bente Erlandsen Solhaug. Utenfor Becromal Norway har ektemannen iført seg kjeledress og arbeidsstøvler. Hun har fri. De to poserer for fotografen utenfor fabrikken før Terje skal forsvinne inn til kveldsskiftet. En annen forskjell mellom gubben og kjerringa, merker han seg: Terje får arbeidsklær av jobben, mens Bente må holde seg med arbeidstøy selv. – Det er jo penger det òg, mener han. – Vil du si at du som mann tjener på at du har den beste lønna? – Nei. Det vil jeg ikke si. Selv om vi har forskjellig bankkonto, er vi jo sammen om regningene som skal betales. > LIKELØNNSKOMMISJONEN • Opprettet av likestillingsminister Karita Bekkemellem i 2006. • Ledes av Anne Enger, fylkesmann i Østfold og tidligere Sp-leder. • Skal analysere og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utvalget skal blant annet se på yrkesvalg, heltid/-    nen. deltidsproblematikk og den norske modellen for lønnsforhandlinger. • Skal levere sin rapport innen 1.mars 2008. • Kommisjonens nettside: www.likelonn.no • Fem representanter fra fagbevegelsen og fem fra arbeidsgivernes organisasjoner sitter i en referansegruppe for kommisjo- 12 > Fagbladet 2/2008 fbaargang2008 fbseksjonKON