FOKUS Kommuneloven og regnskapsreformen legger forholdene til rette for konkurranseutsetting, privatisering av fellesskapets verdier. Og når det gjelder vann og avløp – et storstilt tyveri. > TRUDE MALTHE THOMASSEN Daglig leder i Vannbevegelsen I denne artikkelen beskrives hvordan kommuneloven og regnskapsloven legger til rette for og tvinger fram privatisering og tyveri av folkets eiendomsrett til for eksempel vannressursene. Multi utility 36 > Fagbladet 2/2008 INNTIL VÅRE DAGER har kommunen vært forstått som et lokalt fellesskap. Kommunens eksistens er berettiget av at demokratisk valgte organer tar beslutninger på fellesskapets vegne og tar seg av fellesskapets behov. I de senere år har det imidlertid sneket seg inn en språkbruk som uttrykker en ny forståelse av det kommunale fellesskapet. Kommunene omtales som «tjenesteytere», mens innbyggerne er redusert til «kunder». En slik språkbruk opphever ideen om at lokalsamfunnene er fellesskap av mennesker, som har søkt sammen for å løse felles oppgaver. Den nye språkbruken gir assosiasjoner til Margareth Thatcher og hennes berømte uttalelse: «There is no such thing as society.» (Det finnes ikke noe som heter samfunn.) Et annet bidrag til oppløsningen av fellesskapet er måten de forskjellige virksomhetene i kommunen blir organisert på: Stadig flere blir organisert i egne foretak, som ikke lenger dekker behov, men leverer tjenester eller varer. Ansatte i noen kommuner – for eksempel Oslo – blir omtalt som «kundekonsulenter». Og kommunenes og foretakenes hjemmesider bærer preg av markedsføring. ENDRINGER i kommuneloven under kommunal- og regionalminister Erna Solberg dels fristet, dels presset fram selskapsdannelser for kommunale og interkommunale virksomheter. Særlig ille er det at endringen sørget for at nær halvparten av kommunale og interkommunale vann- og avløpsverk ble omorganisert til egne foretak. De er nemlig ikke eid av kommunen, men av abonnentene. Kommunene kan derfor ikke skalte og valte med dem som det politiske virksomheter. Reformen kalles New Public Financial Management (NPFM) og stammer fra privat næringsliv. Den går ut på å skille mellom en bestiller og en utfører av tjenestene. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) anbefalte reformen for kommunal sektor. KS organiserer, etter eget utsagn, ingen transnasjonale selskaper. Men her er det vel bare snakk om tid. Ifølge egen hjemmeside organiserer KS Bedrift selskaper som opererer innenfor tradisjonell offentlig sektor. Det står ikke offentlig «Det som kalles ineffektivt i kommunen, kalles altså effektivt utenfor kommunen.» flertallet finner for godt i øyeblikket. Omorganiseringen til selskapsdannelser, fjernt fra de opprinnelige eiernes kontroll, er derfor blitt karakterisert både som tyveri og ran av abonnentene. For ytterligere å presse frem en kommersiell tankegang i offentlig sektor, ble en regnskapsreform utprøvd i statlige eide selskaper. Veolia, Suez, RWE, Thames Water, E.On, Fortum RagnSells osv. er transnasjonale selskaper som driver innenfor tradisjonell offentlig virksomhet. Hva hindrer disse i å bli medlemmer i KS? Det må i tilfellet være at behovet ikke er presserende før tjenestedirektivet blir akseptert i Norge. Veolia, et av verdens aller største selska- fbaargang2008 fbseksjonKON