FOKUS per innen tradisjonell offentlig sektor, har imidlertid sikret seg Runa Opdal Kerr som direktør for strategi og samfunnskontakt. Opdal Kerr var inntil nylig direktør i KS Bedrift, styremedlem i KS Konsulent (som gir kommunene råd vedrørende konkurranseutsetting) og leder for CEEP Norge. CEEP er en paraplyorganisasjon for selskaper som opererer innenfor tradisjonell offentlig virksomhet. REGNSKAPSREFORMEN NPFM forutsetter at offentlige virksomheter splittes opp i særskilte enheter organisert som egne selskaper og som blir underlagt krav til «effektivitet», som det gjerne kalles. Kommunenes kjernevirksomhet reduseres på denne måten til en bestillerfunksjon, og det er i prinsip- pet likegyldig for systemet om leverandøren av tjenesten er privat eller offentlig. Dette fører videre til at det er nødvendig å opprette juridisk bindende kontrakter mellom bestiller og utfører. I stedet for at det fører til mer effektivisering innad i kommunen, fører det snarere til en fordyrende byråkratisering som favoriserer de transnasjonale selskapene. Kommuneloven og regnskapsreformen legger forholdene til rette for konkurranseutsetting og privatisering av fellesskapets verdier. Og når det gjelder vann og avløp – også for tidenes største tyveri. KOMMUNEADMINISTRASJONEN ivaretar en rekke sektorovergripende funksjoner som vanskelig lar seg relatere til en bestemt virksomhet. Dette regnes som lite rasjonelt av tilhengere av regnskapsreformen. Men sett fra motsatt side, den kommersielle eller private siden, vurderer man det slik at sammenslåing av virksomhetene gir stordriftsfordeler: Legger man flere virksomheter under én administrasjon regnes det som mer effektivt og kalles Multi Utility – vel og merke såfremt det foregår utenfor kommunen. Det som kalles ineffektivt i kommunen, kalles altså effektivt utenfor kommunen. Kommuneloven og regnskapsreformen splitter opp og bygger ned offentlig sektor, overfører verdier til selskaper som vel ute av det kommunale fellesskapet igjen søker sammen under en ny paraply – fjernt fra demokra- tisk kontroll. Enkelte ønsker en Multi Utility-organisering som omfatter vann, avløp, strøm og vei under samme administrasjon, drift eller eierskap. Veolia driver i tillegg til vann- og avløpstjenester også renovasjon og transport. Det er innen renovasjon og transport de er i Norge i dag. Men selskapet er iferd med å øke presset for å komme seg inn i vannsektoren. De nevnte tiltakene går alle i retning av en kommersialisering av samfunnets grunnleggende infrastruktur. Men det er vel egentlig innholdet i Lisboa-traktaten fra 2000. Da vedtok EU at tjenestesektoren skulle bli verdens mest konkurransedyktige; en omskrivning av de transnasjonale selskapenes kontroll over en befolkning redusert til «kunder» og «forbrukere». Fagbladet 2/2008 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonKON