DEBATT > POLITIKK Tre feil i SV SV har tre feil. Det ene er at det sosiale sjiktet som leder partiet er født med en sølvskje i munnen. Det gjør blant annet at politikken er preget av misforstått tøffhet. Som tilhenger av Erik Solheim husker jeg ham med gru, hans lovprising av en av de hardeste kritikere av SF og seinere SV, nemlig Haakon Lie. Solheim hadde tro på at «tøffhet» var svaret. Denne holdningen preget også SVs partisekretær, som i medlemsbladet framsto med whisky og sigaretter. SV kommer til å gå på et gedigent valgnederlag i 2009 hvis dagens ledelse fortsetter. SV har vært ledet av politikere som Finn Gustavsen og Hanna Kvanmo. Tenk om disse hadde levd og hatt Åslaug Haga og Jens Stoltenberg som partnere? Da hadde arbeidsfolk fått sperrer mot å gå til Frp. Eldreomsorg er det tredje feltet der SV ikke leverer. Jeg husker spørsmål fra en venninne: Har hun små barn nå? Det var myntet på Halvorsens opptatthet av barnehager om en sektor preget av store mangler. Nylig fikk vi fortalt om eldre og syke som ble plassert på lager eller i dusjen. Eldreomsorgen trenger en «grunnlov». Når jeg sjøl blir en livlig 100-åring i 2050, er det en halv million 80åringer. Fagforbundet, som organiserer 80.000 av de 120.000 ansatte i omsorgssektoren her i landet, har skjønt dette poenget. De går nå ut og krever lovfestet rett til sykehjemsplass for alle som har behov for det, på lik linje med rett til barnehage, skolegang, sykelønn, osv. I tillegg vil Fagforbundet ha et lønnsløft for sine medlemmer som monner, slik at det skal bedre rekrutteringen til yrket. Mitt fagforbund, Fagforbundet, sier bl.a. at «Alle eldre og uføre skal ha tilgang til gode helsetjenester, riktig pleie og varm omsorg, eiet og drevet av det offentlige. Det skal være geriatriavdelinger på alle sykehus (spesialisthelsetjenesten). Det må sørges for fullverdig legedekning med geriatrisk kompetanse ved sykehjemmene. Det er godt å lese slike vurderinger. Hans Jacob Jacobsen, uførepensjonist, tidligere rådgiver i Fagforbundet > HELSEVESENET Hvorfor ble det ikke slik jeg trodde? Jeg tenker ofte på hva det var jeg ikke fikk til av det jeg trodde på. Det er noe så enkelt som yrket jeg valgte. Dette hører egentlig historien til, men det er som med historier flest. De tar egentlig aldri slutt. Dette er egentlig ikke så alvorlig kanskje, men det gir meg tanker jeg ønsker å dele med noen. Nesten daglig kan jeg og alle andre lese i avisene om den elendige eldreomsorgen og helsevesenet. Det kommer stadig nye «livreddere» som skal frelse oss alle til en bedre tilværelse. Nå er det en såkalt «Lottemodell» fra Danmark som skal gi ny giv til de gamle. Det er vel greit nok. Men hvem i vår kultur er så opptatt av ølet, vinen og alt det som hører til i festlig lag? Vet ikke om det er helt i tråd med dette å bli 80–90 år. For noen for all del. Og det blir meget interessant at det ikke skal brukes bleier. Håper maten er god, godt kokt etc. slik at bakteriene ikke tar en tur innom hjemmet, hvor alt etter hvert skal bli en lang dags ferd mot det gode liv. Nå blir jeg sikkert kalt både negativ og lite motivert. Helt sikkert riktig. Og den er grei. Men det som jeg ikke kan være med på etter nærmere 40 år i eldre- omsorgen, er at de eldre ikke står i fokus, men eliten av de som skal realisere eldreomsorgen. På noe de tror er riktig. Det er ikke mange eldre som blir spurt om hva de har lyst til eller ønsker. Det er ingen «mote» å snakke om det som skal komme; døden og forholdet til den. En oppsummering på det livet de har levd. Der fins ingen traumeteam til å ta vare på deres psyke. Er det ingen som tenker på at disse som er på sykehjemmene i dag levde under krigen? Både kvinner og menn kjempet sine kamper for fedrelandet. Men ingen spør dem om de vil snakke om dette? Kunne det ikke heller vært satt på dagsorden et lite stykke norgeshistorie om våre gamle og deres sjel. Slik at de kunne få fred i sjela og kanskje så glede seg over dette berømte glasset med vin eller øl. Jeg er så trøtt i min egen sjel på alt dette som ikke gikk så greit med eldreomsorgen. Se på dem som de menneskene de er > ORGANISASJON Forbundets stipendordning Tore Bergstrøm hadde et innlegg i Fagbladet nr. 11 hvor han utrykker misnøye med Fagforbundets praktisering av stipendordningen. Forbundet utdeler 16 millioner kroner i stipend i året. Det gjøres etter bestemte regler og retningslinjer som er vedtatt i forbundets politiske organer. Forbundets intensjon med ordningen er nettopp det som Bergstrøm mener, nemlig å være et godt håndslag til de av våre medlemmer som ønsker å øke kompetansen sin ved å ta en eller annen form for utdanning/kurs. Utgiftene den enkelte har ved å ta en utdanning skal ikke fullfinansieres gjennom stipendet. Det vil bli en egenandel for den enkelte siden vi dekker 50 prosent av de faktiske utgiftene opp til en bestemt sum. Det med faktiske utgifter er viktig. Det betyr at de må være betalt av stipendsøker. Da skal ikke stipendsummen innberettes. Og det skal ikke skattes av det. Vi er klar over at utdanning ikke er gratis. Og noen vil ha vanskeligheter med kostnadene for dyre utdanninger. Forbundet kan ikke forskuttere den enkeltes utgifter, men vi har i noen tilfeller funnet løsninger innenfor rammene av våre regler og som stipend- søker har vært fornøyd med. For 2007 var det nesten 3500 som fikk innvilget stipend. Dette er en flott medlemsfordel! Bjørn Christiansen, avdelingsleder i Fagforbundet 50 > Fagbladet 2/2008 www.colourbox.no fbaargang2008 fbseksjonKON