AKTUELT Skeptisk til ny arbeidsgiver Et stort flertall av Fagforbundets medlemmer blant landbruksvikarene er skeptisk til å bytte arbeidsgiver, viser en undersøkelse som Seksjon samferdsel og teknisk har gjennomført. Som en følge av landbruksoppgjøret i fjor, skal det opprettes et landsdekkende tilbud av landbruksvikarer. Ansvaret for tilbudet skal også overføres fra kommunene til de private avløserlagene. Endringen trådte i kraft 1. januar i år, men 2008 blir et overgangsår. Det betyr at den kommunale støtten til landbruksvikarer blir videreført i år, men kommer til å falle bort neste år. I løpet av dette året skal avløserlagene etablere en ny ordning der de blir arbeidsgivere for landbruksvikarene. Skeptiske Fagforbundet har rundt 80 medlemmer som er registrert som aktive landbruksvikarer. Av de 67 avdelingene som fikk undersøkelsen, svarte medlemmene i 37 kommuner. Dette regner seksjonen USIKRE: Landbruksvikarer er usikre på hvordan arbeidssituasjonen deres blir påvirket av å få avløserlaget som ny arbeidsgiver. Flere vurderer å slutte 17 av dem som svarte på undersøkelsen har allerede gått over i nye kommunale stillinger, og kommer derfor ikke til å fortsette som landbruksvikarer. Flere av de 20 som fortsetter i den nye ordningen svarer at de vurderer å slutte, avhengig av hvordan deres framtidige arbeidssituasjon blir. Et par av medlemmene går av med avtalefestet pensjon (AFP) når ordningen settes i gang, og det blir poengtert i undersøkelsene at dette er en løsning kommunene har kommet fram til, og ikke noe som nødvendigvis skjer etter medlemmenes eget ønske. To kommuner har bestemt seg for å avvikle ordningen og si opp sine landbruksvikarer, mens to kommuner melder tilbake at de kommer til å fortsette som før. Flere kommuner som deltok i undersøkelsen har ikke rukket å behandle saken ennå, og de oppgir usikkerheten for de ansatte landbruksvikarene som en viktig årsak til at behandlingen har tatt tid. Tekst: PER FLAKSTAD som en god svarprosent, den korte svarfristen tatt i betraktning. Av svarene framgår det at det råder stor usikkerhet blant medlemmene når det gjelder den nye ordningen og hvordan de skal forholde seg til at kommunen ikke lenger skal være deres arbeidsgiver. Bortsett fra én, var alle skeptiske til å gå over i et nytt arbeidsforhold med et privat avløserlag som arbeidsgiver. De fleste poengterte i sine svar at de ønsker å være ansatt i kommunene. De tillitsvalgte som rapporterte tilbake, var også negative til den nye ordningen. Heller ikke bøndene i deres kommuner var fornøyd med endringen, ifølge de tillitsvalgte. – Vindkraftregler haster Leder for Wind-gruppa i StatoilHydro, Anne Strømmen Lycke, mener norske myndigheter må få på plass et regelverk som regulerer vindkraft til havs. StatoilHydro fikk nylig 59 millioner kroner i støtte for å utvikle en demonstrasjonsvindmølle til havs. Selv om vindkraft til havs ligger mange år fram i tid, mener Strømmen Lycke at norske myndigheter allerede nå må få på plass et regelverk. – Jeg tror det er veldig viktig at myndighetene lager lovverk og reguleringer så dette blir en bransje som er lett å forholde seg til og videreutvikle, sier hun til NRK. Hun mener det må på plass et sett med forskrifter og tilsynsmyndigheter, og at det må utvikles en måte å utlyse konsesjoner på. – Industrien er opptatt av å komme i gang, og derfor burde myndighetene være i forkant, sier Strømmen Lycke. Nestleder i Bellona, Marius Holm, støtter initiativet. Han mener samtidig at det er viktig å få på plass en god støtteordning fordi strøm fra vindmøller til havs i startfasen vil koste tre–fire ganger mer enn markedspris. Da Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk arrangerte seminar om alternativ energi før jul, ble det fra flere forskere etterlyst bedre og mer forutsigbare støtteordninger til å utvikle både vindkraft til havs og bølgekraft. PF REGULERING: Bransjen selv etterlyser lovverk og statlige reguleringer for vindkraft til havs. 28 > Fagbladet 2/2008 Illustrasjonsfoto: colourbox.com Illustrasjon: Solberg Production/StatoilHydro fbaargang2008 fbseksjonSAM