b o i offentlig og privat sektor for vann- og avløpstjenester, sier markedsansvarlig Kristine Hellevik i Veolia Vann til Kommunal Rapport. – Det finnes mye fagkunnskap, driftserfaring, opplæring og forskning i privat sektor. Vi tror en del kommuner vil se på samarbeid med private som et pragmatisk verktøy som kan bidra til å løse de faglige utfordringene, sier Hellevik. – Forbrukerne betaler – Dette er en politisk kamp som vi skal vinne, sier Stein Guldbrandsen. Han mener offentlig eierskap og drift av kommunenes vann- og avløpsanlegg er helt sentralt i den norske velferdsstaten. – Veolia er et franskbasert multinasjonalt konsern med virksomhet over store deler av verden. I henvendelser til kommunene sier de selvsagt ingenting om sine tanker om profittmuligheter. De mulighetene må være store, siden selskapet bruker millioner på en annonsekampanje og henvendelse til kommunene. Og når totalregnestykket skal gjøres opp, er det vi forbrukere som har betalt overskuddet deres, sier Stein Guldbrandsen. – Dette handler både om faglige problemstillinger og om ideologiske og politiske skillelinjer. Det må store investeringer til for å oppgradere og vedlikeholde infrastrukturen for vann- og avløp. Da mener jeg det er usikkert om det i det hele tatt finnes private aktører som kan bære denne økonomiske byrden, forutsatt at de skal kunne få utbytte på sin investerte kapital på en måte som gjør at abonnentene har råd til å betale for det vannet de bruker, sier leder for Fagforbundets samfunnspolitiske avdeling, Jan Tore Strandås. årsakene er at private selskaper drev vannprisene i været. Fagforbundets rådgiver Rolv Rynning Hanssen har det siste året jobbet i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte, Iska, med base i Frankrike. Han har fulgt den internasjonale kampen om hvem som skal eie og drifte vannet nøye. – I Storbritannia økte prisene med 46 prosent de første ni årene med privatisering. Dette førte til at husholdninger med lav inntekt ble frakoblet vannet fordi de ikke kunne betale regningene. I stedet installerte selskapene vannmålere for forhåndsbetaling. Prinsippet var: Ingen penger, intet vann, sier Rynning Hanssen. Han legger til at frakobling er blitt forbudt i Storbritannia av helsemessige årsaker, men at ordningen praktiseres i andre deler av verden, med støtte fra blant annet Verdensbanken. – Også i Frankrike viser en forbrukerundersøkelse fra 2006 at vann fra private leverandører er dyrere enn offentlig vann. Prisene i byene Gennevilliers og Marseille, der private selskaper driftet VA-anleggene, ble sammenliknet med byer med offentlig vann, blant andre Grenoble, Chambery og Clermont-Ferrand. Prisforskjellene viste seg å være på hele 60 prosent, sier Rynning Hanssen. Dyrt Hvis forslaget fra Lundteigen og Vedum får gjennomslag, blir ikke Norge det eneste landet som lovfester offentlig eierskap av vann- og avløpsinfrastrukturen. Både Uruguay og Nederland har gjort det samme. I flere store byer, blant annet Grenoble, Buenos Aires, Manila, Djakarta og Shanghai, er hele eller deler av vannforsyningen rekommunalisert. En av Fagbladet 2/2008 > 31 o m n t o V a s e r E a r k s i n c o u c o m . x o r l o o : o t e d : t F j F fbaargang2008 fbseksjonSAM