34 > Fagbladet 3/2008 puddingen vi serverer til dessert i dag, er også «heim-gjort». Det eneste vi kjøper ferdig, er brød. Men det bestiller vi fra byens eget hjemmebakeri, som lager både saltfritt og glutenfritt. Rundt oss gjøres grove baguetter med ost, skinke og grønnsaker klare til kvelds. På veggen henger ukas meny, godt egna til å få det til å rykke smaksløkene: Kyllingwok – kveite med sandefjordsmør, agurksalat, gulrot og brokkoli – storferagu med erter og gulrot... i kunne vært «helse i hver bit», legger stor vekt på frukt og grønt. Til lunsjen er det alltid frisk frukt, og det er alltid et variert utvalg grønnsaker, rå og kokte. – Vi tenker bevisst på friske farger. Og mens pasienter med appetitten i orden kan smøre brødskivene sine sjøl, så er det vi som gjør det for pasienter med dårlig matlyst – nettopp «Itj for å skryt’, men vi får faktisk veldig mye skryt.» Brita Finseth, kokk fordi vi da kan pynte brødskivene og gjøre dem lekre og fristende. – Hva slags tilbakemeldinger får dere? – Itj for å skryt’, men vi får faktisk veldig mye skryt. Takkekort og blomster fra pasienter og pårørende. Fornøyde pasienter – Vil du forresten smake brownieskaka vi vant NM med? spør Brita, og svinser av gårde mot kjølerommet – mens jeg for min del tar en avstikker til et tilfeldig valgt rom på pasienthotellet. Der sitter Rune Pettersen og Ole Kristian Hegle i hver si seng og er såre fornøyd med dagens middag: – Maten her er helt fenomenal, skulle tru vi var på restaurant! Så mye som vi får, og så fint som de pynter! Det er tydelig at de har omtanke for oss. Vi veit jo at de har det travelt, og det er rørende at de tar seg tid til å gjøre maten så lekker, proklamerer Rune. Ole Kristian humrer: – Men hvis målet er å få oss fortere heim, spørs det om strategien er så bra. Jeg kan godt tenke meg å bli litt lenger, jeg... På kontoret til Brita Finseth henger NM-diplomet fra Ålesund i glass og ramme. Sjøl er hun allerede i full gang med å utvikle neste NM-meny, klar til konkurranse i september, hvis hun går til finalen. Ingredienser, næringsinnhold, fettprosent, kreativitet og framgangsmåte blir avgjørende. Hun har en gullmedalje å forsvare, og sølv fra året før. Året før det igjen, var hun med som reserve, «lurkikka og lærte», som hun sier. På snippen av skrivebordet serverer hun meg desserten som smelta NMjuryens hjerter: Brownies med eple- og sjokoladebiter, og honning- og sitronfromasj med bringebærsaus og ingefærglaserte molter. Brita forsvinner igjen – hun har glemt noe – og kommer tilbake med ei potte sitronmelisse. – Sånn, sier hun og danderer tre små blad på asjetten, sånn blir en god dessert enda bedre! Kunstverket hilser forførerisk på smaksløker som motstandsløst faller ned på kne, før den langsomt smelter på tunga og smektende glir ned gjennom halsen og legger seg som mild balsam i magen. Jeg kan ikke annet enn takke for maten. – Menyen bestemmer vi sammen med kjøkkensjefen, og den er klar for seks uker framover i tid, sier Brita, og auser opp en porsjon semulegrynsgraut, helt utenom dagsmenyen: – Den er til en kar med dårlig matlyst. Han har bedt spesielt om dette. Helse i hver bit Brita Finseth og kollegene har et meget bevisst forhold til maten de serverer. – Spesielt på et sykehus er det viktig med næringsrik, sunn mat som ser god ut. Den må friste. Mange her mangler appetitt og har kvalme. For oss på kjøkkenet er det et mål å få dem til å spise. Da er det ikke nok at maten er god – den må se god ut også. Vi spiser jo med øynene før vi spiser med munnen, ikke sant? Men Brita går altså heller ikke av vegen for å imøtekomme pasientenes egne ønsker: – Noen barn ber om fiskeboller, pølser, pizza... Litt eldre pasienter ønsker seg skikkelig husmannskost. Vi gjør så godt vi kan, men gir jo ikke etter for spekesild-krav fra nyopererte magesårpasienter, da, ler hun. – Men poenget er at får de den maten de vil ha, kan en i utgangspunktet dårlig dag være redda! Et sykehus med et mat-motto som fbaargang2008 fbseksjonHEL