DEBATT > UTTALELSE Rettferdig lønn og bærekraftig utvikling Pensjonsforliket i Stortinget har lagt til rette for framtidige pensjonsordninger som er mer urettferdige, forsikringsorienterte og individuelle. Pensjonsforliket har satt dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) under sterkt press. Dagens ordning er bygget på prinsippet om at man ikke skal tape fremtidig pensjon ved å gå av med AFP – pensjonsforliket står for det motsatte – at man skal tape ved å gå av tidlig. Vi krever en like god ordning som i dag. Det innebærer at de som fra 1.januar 2010 skal gå av med AFP får en individuell beregning av hva de ville fått etter dagens ordning, deretter beregnes den nye førtidspensjonen. Differansen betales ut som et livsvarig tillegg. Hvis levealderen øker og levealdersjusteringen senker pensjonen, så skal også dette kompenseres. LO må derfor på bakgrunn av dette ivareta følgende krav i årets tariffrevisjon: • Ingen avkorting i pensjonen – individuell beregning må ivare- ta dette. • AFP-tillegget heves når det er nødvendig for å kompensere for framtidige levealdersjusteringer. • AFP-tillegget skal være forbeholdt AFP-pensjonister, ikke være et rettighetstillegg for alle pensjonister. • AFP-pensjonister skal skattlegges som ordinære pensjonister. • AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnregulering. • Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. • Årlig inntektsgrense må ta høyde for samfunnsmessig aktivitet og forhøyes til 1,5 G. På grunn av endringer i tjenestepensjonslovgivningen, og ikke minst etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon kom, er ytelsesbaserte ordninger kommet under press. Samtidig reduseres innskuddsbaserte ordninger til lovens minstekrav. Dette skjer ofte uten at de ansatte og deres organisasjoner har mulighet til å medvirke gjennom forhandlinger. Det må derfor være et krav i årets oppgjør at endringer i, så vel offent- lige som private, tjenestepensjonsordninger ikke skal skje uten at det er underlagt forhandlingsregime med konfliktrett. Selv om andelen deltidsansatte i arbeidslivet er synkende, er det fremdeles svært mange som arbeider ufrivillig deltid. Dette er uakseptabelt, og vi konstaterer at verken nåværende tariffavtaler eller arbeidsmiljølov er tilfredsstillende for å rette opp og gi deltidsansatte rettigheter til heltid. Overenskomstene må derfor styrkes på dette området og inneholde bestemmelser som styrker kravet om bedre rettig- heter til heltids stillinger. Konkret må det fremmes krav som gir fortrinnsrett til heltidsstilling og til fast utvidet stilling når stilling blir ledig, og ved at nye stillinger utlyses internt. Et annet viktig krav er likestilling av skift og turnus. Dette er et krav som må prioriteres i dette oppgjøret. Det må fremmes krav om særskilte kvinnetillegg. Uten slike tiltak går utviklingen for likelønn for langsomt. Om lag en tredel av søkerne får i dag ikke lærlingplass. Dette innebærer en dårligere utdan- > POLITIKK Hvorfor vil ikke stats- råden holde folk i jobb? Det har lenge vært klart at regjering (og Storting) ønsker en pensjonsordning som skal «motivere» til å stå lenge i arbeid. Det skal en oppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvis en går av tidlig, og desto høyere hvis en står lenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ordninga skal ha samme profil Kritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig: Dels har det vært en kritikk av at regjeringas forslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til 62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobb lenge etter at de burde avsluttet, alternativt at en ikke klarer å jobbe og får en alderdom med store økonomiske problem. Dels har det vært en kritikk av arbeidslinja som pensjonsreformen er en del av. Arbeidslinja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen på at folk helst vil være passive stønadsmottakere hvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiske grunner. Derfor er det så viktig at det skal svi hvis du går av med AFP tidlig. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) formulerte kritikken godt i sitt høringssvar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil – eller ved tifredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne – ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker.» Nå leser jeg til min overraskelse følgende på side 4 i AFP-utvalgets rapport: «Hva som er en hensiktsmessig finansieringsløsning, er avhengig av hvordan AFP utformes. Dersom AFP gis som et påslag til alderspensjonen fra folketrygden, synes det mest naturlig at ordningen finansieres i fellesskap av medlemsbedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikke betaler noen egenandel for ansatte som tar ut AFP. Dette skyldes at den enkelte bedrift, i motsetning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgiftene.» Siden arbeidsgiver må betale en ganske stor egenandel når «deres» arbeidere går over på AFP, har det til nå vært lønnsomt for mange bedrifter å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb. Nå sier altså regjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivet for at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidig som vanlige folk gjennom pensjonssystemet skal presses økonomisk til å jobbe. Det er svært forbausende at den rødgrønne regjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til å jobbe (her må det økonomisk tvang til gjennom pensjon og AFP), samtidig som de stoler så mye på bedriftseierne at de tar vekk det som fantes av økonomiske insentiver for at de skal legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere. En kunne kanskje vente at en rødgrønn regjering hadde mer tillit til vanlige folk enn til bedriftseierne. Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalget og støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kan du forklare – enn si forsvare – dette? (Innlegget er forkortet. red) Gunnar Rutle, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal 58 > Fagbladet 3/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL