JOBBLIV Yngvar Berghlin Yrke: Omsorgsarbeider Jobbsted: Daglig leder for Kafe Påfyll i Kristiansand Hobby: Designe og sy klær Sivilstand: Partner Sprenger rammer Omsorgsarbeideren har kledd opp sørlendinger. Yngvar Berglihn liker å investere i Universet – og ikke bare der man får igjen. Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND Berglihn er seilmakeren som har fortsatt å holde tråden lenge etter han slapp masten. Som sin far var han seilmaker i mange år. Et naturlig valg for ham som alltid likte å sy. Han hang over bestemorens symaskin og sydde klær både til egne og andres dukker. Så sydde han vakre, hvite seil i mange år. Til han fant ut at han ville noe annet – også. Han kom til et veivalg i livet og bestemte seg for å bli omsorgsarbeider. Etter endt skolegang jobbet han på sykehjem. Lenge nok til å trives – og lenge nok til å finne ut at han trives enda bedre med mer uforutsigbare arbeidsdager. – Jeg likte å være sammen med de gamle, og hadde alltid med gitaren. Jeg kan alle versene på «Jeg går og rusler på Ringerike». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spilt «Jeg veit ei lita jente» på oppfordring. Ikke misforstå; sang og humor er en deilig måte å være sammen med eldre på. Men man blir lett fanget av rutinen. I jobben min på Kafe Påfyll får jeg brukt mange flere sider av meg, sier Yngvar. Han er daglig leder for kafeen som gir mennesker som sliter med psykiske problemer arbeidstrening. De ansatte verdsetter sine stamgjester og ønsker nye ansikter velkommen. Lukten av bakverk og en omfavnende atmosfære er kanskje enda et utslag av Berglihns glede over å investere i Universet. – Mine foreldre er dypt religiøse, og det jeg lærte hjemme om å gi, har jeg ikke mistet, selv om jeg har gjort noen valg i livet. Som liten turte han ikke å gå i butikken, og fortsatt er han sjenert. Men når det er ting han virkelig bryr seg om, så er han på hugget. – Det er godt å bli voksen, godt å bli mer glad i den jeg er, sier Yngvar og smiler. Og tråden har han ikke mistet; mye av fritiden går til å tegne og sy klær – til levende mennesker. Fagbladet 3/2008 > 63 fbaargang2008 fbseksjonKIR