Foto: Helsebygg Midt-Norge FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mange menneskelige trekk, roboten som benyttes til transport ved St. Olavs hospital i Trondheim. Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjort av portører av kjøtt og blod. god Mercedes, humrer Eidem, og legger til at roboten ikke har vært i drift lenge nok til at man ser holdbarheten i de eventuelle innsparingene. Dessuten har sykehusets tekniske avdeling blitt nødt til å tilegne seg kunnskap om dens ulike funksjoner. Fagforbundets mann mener at det likevel ikke kan være tvil om at motivasjonen for anskaffelsen var økonomisk. – På papiret viser det helt klart at det blir billigere, blant annet fordi det øvrige personellet sparer en del tid. Per i dag er det kanskje snakk om at en pleier på en avdeling sparer daglig en halv time, og det er ikke nok til at vi ser umiddelbare resultater. Men det vil muligens endre seg når den kan fungere på sykehuset som helhet, funderer han. – Tror du roboter kan løse behovet for arbeidskraft i framtida? – Arbeidskraftbehovet går i bølger. Men vallerede nå renholdsavdelinga og til dels transportsektoren problemer med å rekruttere. Og tallene som viser bemanningsproblemene ved sykehjemmene i Trondheim er direkte skremmende, så kanskje blir vi nødt til å automatisere mer. Om vi da ikke oppfordrer folk i større grad til å ta de utdanningene det er behov for. Men om det vil fungere, gjenstår å se, mener Sigmund Eidem. operasjonsstua, og at det er roboter som opererer oss før andre roboter triller oss ut igjen? Et slikt scenario virker skremmende på meg, sier Blakstad. Erstatter portører Den ser ikke akkurat menneskelig ut, roboten som allerede har vært i bruk i flere år ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Som del av det nye storsykehusets transportavdeling tar den seg av forsyning av forbruksvarer og tøy til rundt halvparten av avdelingene. Når hele sykehuset er ferdigstilt, vil roboten kunne virke ved hele sykehuset, forteller prosjekttillitsvalgt Sigmund Eidem ved St. Olavs Hospital HF. – Dette er arbeid som tidligere ble utført av portører, meddeler han. Ingen har foreløpig blitt sagt opp som følge av robotens inntreden. – Det er mye turnover blant portørene våre, derfor har det heller ikke vært nødvendig å si opp personell. Men vi merker at behovet for å få inn ny arbeidskraft oppstår sjeldnere enn før, vedgår han. – En god Mercedes For ledelsen ved sykehuset er det utvilsomt en fordel at portør-roboten kan arbeide 24 timer i døgnet året gjennom. Men gratis er det ikke. – Den koster jo det samme som en Møte med det ukjente? Det er vanskelig å forestille seg det vi ikke kjenner til. Min far har fortalt meg om de tankene han gjorde seg som liten: Er det virkelig mulig å finne opp mer nå? Er det fortsatt mulig å bygge maskiner eller å utvikle teknologi som kan gjøre ting vi ikke tror kan gjøres på noen andre måter enn ved hjelp av menneskelige hender og hoder? Blant oppfinnelsene som er vokst fram siden min far satt og undret seg et sted på Nordvestlandet på slutten av 1950-tallet, finner vi mobiltelefonen, pc-en, oppvaskmaskinen og el-bilen. Ingen av disse objektene får noen nordmann, heller ikke min far, til å heve øyebrynene det minste i dag. Teknologien og menneskene har en særdeles god evne til å tilpasse seg hverandre, rett og slett fordi teknologien lages av mennesker som bestemmer hvordan de nye oppfinnelsene skal kunne brukes. Noen filosofer mener teknologien er en slags forlengelse av menneskeheten, og at våre tekniske duppeditter er med på å forsterke menneskets særegne plass i naturen. Når ryggmargsrefleksen får oss til å bakke ut i møte med teknologien, hva er vi egentlig redde for? Robotene eller oss selv? Tekst: SANDRA LILLEBØ Dette kan robotene gjøre • Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer, er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge. • Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet roboter som kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbi ulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan også mate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin. • Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år. • Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe, gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen når batteriene blir svake. Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no. 18 > Fagbladet 3/2008 fbaargang2008 fbseksjonKON