GODE HJELPERE: Tilgjengelighet er første bud for å nå ungdom som sliter psykisk, sier Anita Hansen (t.v.), Astri Hvesser og Kristin Olaisen. resilienstenkningen er en viktig inspirasjonskilde, sier Kristin Olaisen. Enkelt sagt betyr resiliens at enkelte til tross for alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling, klarer seg godt. Gjennom prosjektet har man gjentatte ganger erfart at disse perspektivene gir resultater. Ett eksempel er en gutt som kom og gikk til skolehelsetjenesten i over to år før han ved juletider i tredje klasse åpnet seg: Han hadde konsentrasjonsproblemer, sov dårlig, fikk ikke unna skolearbeidet, og var på nippet til å droppe ut av skolen. Da kom det fram at faren var narkoman, og at eleven var livredd for at noen skulle få vite det. – Da han hadde fortalt det, kunne han gå i gang med å finne løsninger så han kunne stå i problemene noen måneder til: En slektning kunne hjelpe ham i ett fag, en lærer i et annet, og han nådde målet sitt. Han fullførte skolen og kom inn på den utdanningen han ville i en annen by. Dermed kunne han flytte hjemmefra og ut av den vanskelige familiesituasjonen. Guttene kommer En tydelig tendens er at langt flere gutter enn tidligere henvender seg til skolehelsetjenesten. Helsesøster Astri Hvesser spør seg om dette er starten på noe nytt: – Guttene prater mye mer enn før. De kommer med kjærlighetssorg, med sorg over å ha mistet en forelder, eller andre ting de sliter med, og jeg kjenner meg veldig ydmyk for den tilliten jeg får. Samtidig tenker jeg at kanskje er det noe kulturelt som skjer. Kanskje har vi skapt en arena der guttene kan øve seg på å snakke om følelser, og at de neste gang lettere kan snakke om problemene sine også med venner eller familie, sier helsesøsteren. – Det viktigste vi gjør, er å sørge for at de ikke blir avhengig av å komme hit. Målet er å sette dem i stand til å finne løsninger selv. Vi må ha dette utviklingsperspektivet med oss inn i samtalene. Å snakke med oss er første skritt på veien ut av problemene. Neste skritt er å dele det som er vanskelig med andre, med venner eller familie, sier Kristin Olaisen. Valgene Åfådeungetilåforståatdeharet valg, at de selv kan definere eller redefinere situasjonene, er en viktig del av resilienstenkningen: «Jeg bare er slik.» «Det er bare noe som skjer,» er typiske utsagn fra en del ungdommer som stadig vekk havner i trøbbel. – Ved å være med dem inn i valgsituasjonene kan vi få dem til å se at de har valgmuligheter. Neste gang kan vi spørre: Hvorfor ble det annerledes da du var på byen sist? Drakk du litt mindre? Gikk du hjem litt tidligere? Slik kan de trenes opp til å se sine egne muligheter, reflektere over egne valg og få en opplevelse av mestring, sier Anita Hansen. Færre dropouts Forebyggende arbeid har tradisjonelt lav status og liten prestisje. Men at det sparer samfunnet for store ressurser, er ingen av de garvede frontlinjearbeiderne i tvil om. – Ikke minst fordi vi kan ta tak i ting og løse dem på et tidlig stadium. Problemer som ikke nødvendigvis er alvorlige, men som kan utvikle seg til å bli det hvis ingen tar tak i dem, sier Astrid Hvesser. – Det er vanskelig å vurdere selv hvilken betydning vi har. Men tilbakemeldingene vi får i ettertid kan noen ganger være overraskende, og få meg til å undres: Jøss, hvorfor forteller han dette til meg nå? Var jeg så viktig? sier Anita Hansen og tilføyer: – Jeg har mange ganger tenkt: Hva ville skjedd med disse ungdommene hvis ikke vi var der? Jeg er sikker på at mange av dem ville droppet ut av skolen. – Ved at de selv tar kontakt og ber om samtaler med nøytrale, profesjonelle voksne gis de mulighet til å se situasjonene på en annen måte, og dette kan forebygge at det utvikler seg til mer alvorlige problemer, sier Kristin Olaisen. > LAVTERSKELTILBUD • Styrking av skolehelsetjenesten på Lambertseter, Holtet og Nordstrand videregående skoler. • Ansatte fra førstelinjetjenesten og BUP samarbeider i skolehelsetjenesten på skolene. • Elevene får samtaler med helsesøster eller fagpersoner fra BUP (psykolog, sosionom eller pedagog) uten henvisning eller timeavtale. • Finansiert av Helse Sør-Øst v/BUP Oslo Syd, Helse- og velferdsetaten Oslo kommune og Nordstrand bydel. • Prosjektperiode 2007–2009. Kilder: Trine Waaktaar: Litt om resiliens og resiliensforskning. I Ungdom og utviklingsfremmende samtaler 2007 Ann Masten: Ordinary Magic. Resilience Processes in Development. American Psychologist March 2001 32 > Fagbladet 3/2008 fbaargang2008 fbseksjonKON