KRONIKK penger», men om å dempe etterspørselpresset i privat sektor så vi får større økonomisk handlingsrom (flere hender) til å skape trygge, offentlige tjenester av høy kvalitet. Som er det folk vil ha. Tross den klare folkemeningen, øker det private forbruket også under Stoltenberg II langt kraftigere enn offentlig forbruk. Hvorfor? Regjeringas partitopper har dessverre bundet seg til å holde fast på Høyres skattenivå fra 2004. De har med andre ord bundet seg til ikke å øke fellesskapets økonomiske handlingsrom på bekostning av rekordvek- sten i privat sektor. Dette er døden for et rødgrønt alternativ. Regjeringa er avhengig av to forhold for å vinne i 2009. For det første må folk flest føle framgang på de viktigste områdene (som offentlig velferd). I dag er det for stort sprik mellom valgløftene og det mange opplever i sitt lokalsamfunn. For det andre trenger de rødgrønne en tydelig konfrontasjon med høyrepartiene på et avgjørende område. Dette får fram forskjellene i valgkampen og mobiliserer velgere ut av sofaen. En slik nødvendig politisk konfrontasjon vil regjeringspartiene få ved å gå til valg på å reversere utviklinga i retning privat rikdom og offentlig fattigdom. De må lansere en forsterket skatteinnsats for fellesskapet. Den må ha en sosial profil. En rødgrønn skattedugnad skal ikke ramme lavinntektsgruppene. Tvert imot trengs en rettferdighetsreform av skattesystemet som fordeler skatteinnsatsen mer rettferdig. Her er tre forslag som monner: • Fjern skatteletten som gis til de rike med store lån. Rentefradraget bør gjelde opp til to millioner i lån per person og ikke brukes til subsidiering av rike innbyggere. Her er det mange milliarder å hente. Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby • Innfør omsetningsavgift på Oslo børs, slik man har i London. Bare 0,7 prosent avgift ville med børsens omsetning i 2005 økt skatteinngangen med rundt 10 milliarder. • Fjern «skjermingsfradraget» på aksjeutbytter, som gjør det mulig for de største aksjonærene å ta ut titalls millioner helt skattefritt. Og la utbyttemillionærene betale trygdeavgift og toppskatt av aksjeinntektene, slik enhver vanlig arbeider må av sin lønnsinntekt. REGJERINGSPARTIENE må knytte de økte inntektene direkte til hva slags satsinger man vil gjennomføre. Legg opp en offensiv sosial boligpolitikk. Styrk rekrutteringa til skolen ved å øke lærerlønna. Øk kommunenes inntekter så det blir mulig å gi befolkninga fullverdige velferdstjenester. Og vis velgerne hva det koster! Når den knyttes til helt konkrete velferdsløft, tror jeg en forsterket skatteinnsats for fellesskapet vil ha klart flertall blant velgerne. Samtidig vil en slik velferdsdugnad skape en kraftig konfrontasjon med høyrepartiene. Vilje til velferd og tydelig politisk konfrontasjon er oppskriften på suksess i 2009. Den som intet våger, intet vinner. Fagbladet 3/2008 > 49 fbaargang2008 fbseksjonKON