Endelig trygd Etter at han ikke har vært i stand til å jobbe som togfører siden januar 2000, får endelig Pritam Singh Sangha uføretrygd. Tekst og foto: PER FLAKSTAD – Det virker som om trygdekontoret tror jeg har søkt uføretrygd fordi jeg er arbeidssky. Hadde jeg vært i stand til det, ville jeg ha jobbet så mye jeg orket. Jeg trivdes med arbeidet og hadde store deler av mitt sosiale nettverk der, sa Singh da Fagbladet skrev om ham første gangen i september 2006. I fjor fikk han først brev om at han var innvilget trygd, for så å få beskjed om at fylkeskontoret hadde overprøvd vedtaket fra det lokale trygdekontoret. Den gang var sosialtillitsvalgt i Oslo Sporveier, Per Arne Nicolaysen rasende på Singhs vegne. Nå gleder han seg over at Singh endelig får uføretrygd. – Singh har gjort en formidabel innsats for Oslo Sporveier og bidratt til samfunnets verdiskapning i mange år. Jeg synes behandlingen av ham har vært uverdig, men er svært glad for at han klarte å bevare sin mentale helse i all motgangen, og nå endelig får den uføretrygden han har fortjent, sier Nicolaysen. TRYGGHET: Etter mange års kamp kan Per Arne Nicolaysen (t.h.) konstatere at Pritam Singh Sangha får uføretrygd. Vedtaket om uføretrygd kom som en julegave til Singh på slutten av fjoråret, og han er svært glad for at han endelig har fått den tryggheten som uføretrygd innebærer. I løpet av de årene han ikke har kunnet jobbe, har han i perioder vært uten både sykepenger, attføringspenger og sosialhjelp. Takker tillitsvalgte – Hadde det ikke vært for den hjelpen og ikke minst den menneskelige støtten jeg har fått fra de tillitsvalgte i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, og spesielt sosialtillitsvalgt Per Arne Nicolaysen, vet jeg sannelig ikke hvordan det hadde gått med meg, sier den 59 år gamle togføreren. Han kommer opprinnelig fra India, men har bodd i Norge siden 1975 og er norsk statsborger. Siden 1980 har han arbeidet i Oslo Sporveier, og han er kjent som et typisk ja-menneske, en som alltid stilte opp da det var bruk for noen til å ta ekstravakter. Høsten 1999 falt han på perrongen og skadet seg slik at han ble sykmeldt. I januar året etter falt han på isen og skadet seg på nytt. Den første skaden er godkjent som yrkesskade, den andre ble det ikke fordi uhellet skjedde da han var på vei hjem fra jobb. Ville helst arbeidet Allerede mens han var i fullt arbeid hadde han dokumenterte slitasjeskader i det ene kneet, og etter det siste uhellet klarte han aldri å komme seg tilbake i jobb. Likevel skulle det gå nesten åtte år før han fikk trygd. Fagbladet 3/2008 > 33 fbaargang2008 fbseksjonSAM