DRAR VESTOVER I de tidligere sovjetstatene derimot, står maskinene stille. Land som Kasakhstan og Usbekistan sliter med å få samfunnshjulene til å gå rundt, selv halvannet tiår etter at de gjenvant selvstendigheten. Styre og stell blir ridd av korrupsjon. Kvalifisert arbeidskraft er det derimot nok av; utdanningssystemet i sovjettiden var både gratis og godt. Ulovlige innvandrere Høy arbeidsløshet og lave lønninger gjør at mange sentralasiater søker jobb i Russland. Ifølge FN-sambandet er gjennomsnittslønnen i Tadsjikistan 13 dollar i måneden, mot 200 dollar i Russland. I land som Tadsjikistan og Moldova har hver tredje husholdning et familiemedlem som jobber i Russland, og som i snitt sender hjem 100 dollar i måneden. Men det er vanskelig både å telle og kontrollere arbeidsinnvandringen. Et tungvint regelverk gjør at mange jobber ulovlig. Ifølge russiske myndigheter har landet mellom 5 og 15 millioner ulovlige innvandrere, mot en halv million lovlige. Ut av Polen Også polske arbeidere lar seg lokke av høyere lønninger. Cirka to millioner polakker jobber i utlandet, og Polen trenger flere hundre tusen arbeidere for å tette hullene. Det er først og fremst bygningsindustrien og landbruket som merker mangelen på arbeidskraft. I høst meldte Bergens Tidende at polske myndigheter nå tar grep. Landet har et fotball-EM som skal arrangeres i 2012, og for å lokke til seg bygningsarbeidere, har myndighetene gjort det billigere for folk fra Russland, Ukraina og Hviterussland å få arbeidstillatelse. Tidligere måtte de betale 1900 kroner for et visum, nå er prisen 220 kroner. 600.000 polakker Storbritannia alene har tatt imot 600.000 polakker. I Norge ble det i fjor gitt arbeidstillatelse til nesten 40.000 polakker, men tallet på polske arbeidere i Norge er trolig tre ganger så høyt. De som kommer via utenlandske firmaer, er ikke med i tallene, og det er heller ikke svart arbeid. Håndverkervandringen har både positive og negative konsekvenser for avsenderlandene. Positivt er det at verdens rikdommer blir litt annerledes fordelt. Nettsidene til Utenriksdepartementet viser beregninger fra Verdensbanken om at arbeidere i utlandet sendte hjem cirka 72 milliarder dollar i 2001 (om lag 380 milliarder kroner). Eller sagt på en annen måte: 40 prosent mer enn all offisiell bistand. Bare fra Norge ble det overført 700 millioner dollar (om lag 3,8 milliarder kroner). Regner man med uoffisielle kanaler, kan tallene være to til tre ganger høyere. Pengene blir selvsagt ikke generert av byggebransjen alene, men i sum stimulerer de til økonomisk vekst i mottakerlandene. ØST-SIBIR: De fleste reiser med mye bagasje, en slags uformell varetransport i form av gaver til familien.    > Fagbladet 3/2008 > 43 fbaargang2008 fbseksjonSAM