DELTIDSFELLA TEMA «Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.» fram til pensjonsalderen på 57 år. Mange hjelpepleiere lurer på det samme. Å holde ut til man er 57 kan være tungt nok – men da er det fortsatt ti år igjen til pensjonsalderen. At norske hjelpepleiere sliter tungt, er det få som vil protestere på, og dette reflekteres også i syke- og uførestatistikken. Så langt har det ikke fått konsekvenser for pensjonsalderen, slik det har for brannfolk og politi – og ballettdansere for den saks skyld. Kanskje tvert imot, siden mange hjelpepleiere også vil komme dårlig ut etter den nye AFP-ordningen fordi de svært ofte ikke har full opptjening på 40 år slik kravet er. I stedet velger mange i helsevesenet å ta forebyggingen på egen kappe – ved å jobbe deltid. Mange takker både sin skaper og sin heltidsarbeidende ektemake for at de slipper å jobbe fullt. Tilpasningen Klokka er tre på ettermiddagen, og Trude Helgesen går med raske skritt gjennom de underjordiske korridorene på Aker universitetssykehus på vei til jobben på ortopedisk avdeling. 55-åringen skal på den første av sine to ukentlige kveldsvakter som sammen med tre vakter hver tredje helg utgjør en halv stilling. Tidligere på dagen har hun slappet av hjemme i rekkehuset i Skjettenbyen, sludret litt med sin pensjonistektemann og gått tur med bikkja. – Jeg var ferdig utdannet hjelpepleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år. Det var nok. To skiftarbeidere i samme familie ble for mye, og jeg var lei av bare å kommunisere med mannen min via lapper på kjøleskapsdøra, sier Trude, som syntes det var en selvfølge at det var hun som skulle redu- Trude Helgesen, hjelpepleier sere arbeidstiden – ikke minst fordi ryggen allerede den gang begynte å protestere mot tunge løft på jobben. – Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid. At jeg taper penger på dette og får dårlig pensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfri og har ingen barn, så da er det bare å sette tæring etter næring hvis det kniper. – Men hva hvis deltid ikke fantes? – Da ville jeg sluttet å jobbe! Snillheten For Line Fagerli var yrkesvalg aldri et tema. Hun begynte på sykehjemmet hjemme på Klokkarstua på Hurum da hun var 14, og siden balla det bare på seg. Å søke noe annet enn helse- og sosialfag og deretter hjelpepleierutdanning, var aldri i tankene hennes. – I denne jobben kan jeg virkelig gjøre en forskjell i menneskers liv, sier Line, som slik sett aldri har angret på yrkesvalget. Derimot var det andre sider ved hjelpepleieryrket som kom brått på da hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2003: Full jobb på dagtid kunne hun bare glemme! Nattvakt da? Helt greit det, men siden Lines mann reiste hjemmefra en time før hun var hjemme fra nattvakten, måtte ettårige Nicholas leveres til dagmamma i pysjen klokka seks om morgenen. Etter et år var det stopp, og siden Drammen kommune ikke kunne tilby noe annet, måtte Line si opp stillingen sin og i stedet ta til takke med en tredels stilling. Så slik ble det.    > Trude Helgesen Alder: 55 år Familie: Gift, ingen barn Jobb: 50% stilling som hjelpepleier ved Aker universitetssykehus. Fagbladet 4/2008 > 11 fbaargang2008 fbseksjonHEL