SEKSJON HELSE OG SOSIAL > Ønsker lange vakter Åtte personlige assistenter i Modum har søkt Fagforbundet om dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, men fått nei. 30 > Helende velvære Smerter lindres og uro dempes i sparommet. Pasienter får rikelig tid sammen med hjelpepleier Wenche Heske Edland. 32 > Sjarm mot trusler og vold Helsepersonell kan bli utsatt for truende og ustabile personer. Sjarm kan være et viktig våpen når slike situasjoner skal håndteres. 38 > Uønsket deltid øker Nytt og popu- lært løp Faretruende få unge søkte seg til helse- og sosialfag i Tromsø. Nå får ungdommen tilbud om alternativ utdanningsløp med høyere lønn. – Vi opplevde et stup i antall søkere som ville bli helsefagarbeidere, sier Arne Kjell Johansen, enhetsleder ved Langnes omsorgstjeneste i Tromsø. Sammen med Utdanningsetaten i fylket og en videregående skole har omsorgstjenesten utviklet et alternativt utdanningsløp for å gjøre utdanninga mer attraktiv. Elevene går ett år på skole, og kombinerer skole og praksis de tre neste årene. Johansen er såre fornøyd med resultatet. I løpet av kort tid fikk skolen 15 nye søkere, og nedgangen er snudd. Enhetslederen tror ungdommen synes det er en fordel å komme tidligere ut i virksomheten. – Nå får elevene betalt allerede fra andre året av utdanninga, og lønna stiger for hvert år. Dessuten får de gratis busskort. – Det er også flott at flere av dem som av ulike grunner har avbrutt utdanningen tidligere, nå er kommet tilbake for å fullføre. For mange er det vanskelig å jobbe skift mens de er under utdanning. Nå kan vi tilby praksis i bedrift uten helgevakter, sier Johansen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Fagbladet 4/2008 > 27 – Ufrivillig deltid er som en gjærdeig ute av kontroll. Nå er viktigste oppgave å få opp stillingsbrøkene. Seniorforsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet er oppgitt over egne funn i forhold til turnus og uønsket deltid. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som har bedt om utredningen. Den skal gi kunnskap til ekspertutvalget som skal foreslå lovendringer og tiltak som reduserer bruken av tvungen deltid. Nyere undersøkelser viser at 35–50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid. Flere årsaker Amble peker på fem årsaker til deltidsuføret. Arbeidstidsreformen i 1987 førte til en forkortelse fra 38 til 35,5 timers uke. Det ble tatt ut som frihelg, uten at turnusene lagt om. MANGE ØNSKER HELTID: – Mellom 35 og 50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid, sier Nina Amble. ble enter. Da blir stillingene gjennomsnittlig på 44 prosent. Systematisk utnytting En fjerde årsak er knyttet til problemer med å rekruttere fagfolk. Sykepleiere tilbys ofte turnus med lite helgevakter. Dermed lander deltidsrestene på de svakeste profesjonene. Tilgang på arbeid er ikke det største problemet for de deltidsansatte nå som arbeidsmarkedet er stramt. Problemet er at en stor del av arbeidstiden må planlegges på kort varsel. – En pleier fortalte at hun hadde jaget vakter i 20 år. I en periode jobbet hun på fire forskjellige arbeidsplasser. I tillegg faller uforholdsmessig mye av arbeidet på kveld og helg. Tre typer turnus Utfordringen er å lage turnuser uten små stillinger tilpasset dagens bemanning og lov- og avtaleverk. Amble har trukket fram flere eksempler. Den første er turnus basert på store stillinger. Den andre er å lage hele stillinger uten omlegging av turnus. Og den tredje typen er bevegelig arbeidstid, såkalt forhandlingsturnus. AIDs ekspertutvalg skal legge fram sine forslag til høsten. Tekst og foto: TITTI BRUN Ansatte ønsker noe redusert stilling, gjerne ved å slippe helgjobbing. Det etterlater små stillingsbrøker. En utvikling mot mindre organisatoriske enheter gjør det vanskeligere å få turnuser til å gå opp. – Det er matematisk umulig å kombinere jobbhelg hver tredje uke med avdelinger på åtte pasi- fbaargang2008 fbseksjonHEL