DEBATT syn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger. Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene. Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling. Redaktør og utgiver binder seg til Redaktørplakaten gjennom medlemskap i presseorganisasjonene. Med lov om redaksjonell fridom i media vil imidlertid norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medieeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon. Loven trer i kraft allerede fra 1. juli i år. I juni skal landsstyret i Fagforbundet behandle forslag til samordning av forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Fagbladet er landets største fagtidsskrift og anerkjenner prinsippene i Redaktørplakaten. Så vidt vi har forstått, ligger det i forslaget at stoffvalg og ressursbruk skal koordineres, og det skal opprettes et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen i Fagbladet. Utgiver skal i tillegg fastsette innholdet for temaheftene, og det skal forsøkes å finne en løsning på hvordan medarbeiderne i informasjonsavdelingen og i Fagbladet fleksibelt kan utarbeide spesifiserte informasjonsprodukter. Fagforbundets intensjon er at samordningen skal skje samtidig som Redaktørplakaten opprettholdes som grunnlagsdokument. Advokatfirmaet Hjort kan ikke se at forslaget, slik det lyder på det nåværende tidspunkt, tilfredsstiller krav til redaksjonell frihet verken i Redaktørplakaten eller i lov om redaksjonell fridom i media. Ordningen vil tvert imot frata den sikring av redaktørens selvstendighet i forhold til mediebedriftens eier som prinsippet om redaksjonell uavhengighet garanterer. Utgiveres aksept av prinsippet om redaksjonell frihet blir ansett som nødvendig for å tilføre journalistikken den påkrevde legitimitet og forpliktelse. Prinsippet om en fri og uavhengig presse skal legge til rette for at det norske samfunn skal betjenes av kvalitetsmedier. Fagbladet har inntil nå vært et slikt troverdig, redaksjonelt produkt. Mye kan tyde på at dette kvalitetsstempel står i fare, i og med det foreliggende samordningsforslaget av Fagforbundets informasjons- og redaksjonsvirksomhet. Ina Lindahl, advokatfullmektig > MILJØ Fra ord til handling Klimatrusselen er i fokus som aldri før. Media og andre samfunnsaktører slår det fast nesten daglig. Miljø vil alle mene noe om. Hva med fagbevegelsen? LO og fagbevegelsen har i over hundre år kjempet for et bedre arbeidsmiljø for sine medlemmer, men deler av fagbevegelsen synes til tider å ha glemt miljø- og klimaproblematikken. Da Al Gore og FNs klimapanel fikk fredsprisen i 2007, var det mange som stilte spørsmål til fredsprisens opprinnelighet, og dens mening. At Al Gore og FNs klimapanel fikk akkurat denne prisen, viser viktigheten av å ta klimautfordringene på alvor. I forbindelse med miljøstudiet Miljølinja, modul 5 næringsliv og miljø (AOF/LOs toppskolering), besøkte vi LO sentralt, samt våre respektive forbund. Hensikten med besøket var å undersøke hva fagbevegelsen har av handlingsplaner på ytre miljø, og hva de har av konkrete planer i nær fremtid – både internt i LO og resten av fagbevegelsen, men også hva LO forventer at vi i fellesskap MÅ gjøre nasjonalt. Resultatet var skuffende – men dessverre ikke overraskende. Undersøkelsen viste at de fleste fagforbundene, inklusiv LO sentralt, har handlingsplaner hvor ytre miljø og klima har fått viet litt plass. Det brukes fine ord om alt hva fagbevegelsen kan og vil gjøre, eller hva de kan bidra med. Men få planer er satt ut i livet og blitt til konkrete prosjekter. Det er også stor mangel på rapporter fra gjennomførte prosjekter. Dette gjelder både hva de har gjort selv, men også i hvilken grad de har påvirket bedrifter og myndigheter til å tenke miljø og klima. LO er å betrakte som en handlekraftig organisasjon med sine nær 850.000 medlemmer. De bør sette inn mer ressurser på ytre miljøarbeid, og rette fokus på blant annet medlemmenes bidrag til å snu den negative trenden vi ser i dag. Vi ser tendenser til at LO sentralt skylder på lite engasjement hva gjelder miljøsatsing fra forbund og lokale fagforeninger, mens disse sitter på andre enden og venter på «ordrer» og arbeidsoppgaver fra sentrale aktører. Skal vi klare å snu klimautviklingen og finne rett kurs, er vi avhengig av at alle tar sin del av ansvaret. Vi må alle tenke: Hva kan jeg/vi gjøre for å bidra til å snu den negative klimautviklingen? Vi forventer at våre forbund øker sin innsats på klimaproblematikken. LO har et særlig ansvar overfor næringslivet til aktivt å bidra til en positiv holdningsendring i forhold til klimautfordringene. LO er representert gjennom fagorganisasjoner i en stor del av Norges bedrifter. Lønn, arbeidstider og andre viktige beslutninger er tillitsvalgte med på å utforme. Hva er da mer naturlig enn at også det ytre miljø blir satt på dagsorden? Bedrifter som kan vise til miljø- og bærekraftrapporter hvor det 62 > Fagbladet 4/2008 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonHEL