GOD STEMNING: Jenny Lund og Edda Strande Ringsrød leser og ler sammen med støttepedagog Christina Åberg. Bøkene ble flyttet ned fra en hylle på veggen utenfor rekkevidde for de små, til et sted hvor barna selv kan plukke de bøkene de vil ha. – Vi har laget en egen hylle hvor bøkene kan plasseres med fronten fram. På den måten har vi lagt til rette for en mer aktiv bruk, forteller styrer i Blomsterveien barnehage på Nesodden, Wenche Larsen. Larsen vil at barna skal bruke bøkene i lek og til å lese i. Bøker blir ikke ødelagt av det. Satser på bøker I gangen rett innenfor inngangsdøren er det etablert et lite, lokalt bibliotek. Her låner foreldrene de bøkene de vil ha med hjem, og skriver opp på en liste hvilke de tar med. – Det er enkelt å holde orden. Bøkene står i garderoben og er lette å se og ta med. Det er ikke alltid foreldrene går helt inn i barnehagen. En kjempepopulær ordning, forteller Larsen. – Vi har hengt oss på et allerede eksisterende leseprosjekt, Boktras. Prosjektet ser nærmere på sammenhenger mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen, fortsetter hun. Wenche Larsen leste om prosjektet og fikk meldt barnehagens pedago- giske leder, Monika Engen, på et to dagers kurs om språkstimulering. – Hun er glødende opptatt av barnelitteratur. Vi har dette som satsningsområde og leter stadig etter nye områder og måter å utvikle oss på, sier Larsen. Egen bok Larsen søkte om prosjektmidler gjennom fylkesmannen til kompetanseheving av personalet, og Blomsterveien fikk 10.000 kroner til å videreutvikle sitt eget Boktras-prosjekt. Dette begynte de med sist høst. Prosjektet avsluttes i desember i år. Da skal barnehagen levere en rapport til fylkesmannen. De skal blant annet BESTEVENNINNER: Miriam Norem og Selma Scheffels Cholodzinski deler alt i barnehagen. Bøkene også. se nærmere på hvem som velger hvilke bøker. Noen av barna velger samme type bøker, det gir en mestringsfølelse. Det trygge. Mens andre igjen søker stadig nye bøker. – Det er forskjellig hva barna får ut av bøker. Mange har blitt opptatt av å skrive bokstaver. I fjor lagde de eldste barna en bok med egen fortelling som de illustrerte. De klipte og limte, vi skannet og laminerte, og resultatet ble «Den magiske skogen». Det var ungene selv som ville dette, sier Larsen. Barna forteller dessuten et resymé av bøkene de liker. – Resymeene laminerer vi og henger opp på veggen så foreldrene kan se. På veggen henger vi også bøker-på-topp-lister. Knekker lesekoden – Et av målene med prosjektet er å øke vår kompetanse. Ikke bare når det gjelder tekst, men også illustrasjoner i barnebøkene. I tillegg dramatiserer barna og de ansatte bøkene. – Vi liker å lese de moderne bøkene, men når det kommer til dramatisering, er det de kjente om Pippi og Hakkebakkeskogen som sitter i ryggmargen og blir dramatisert av oss voksne.    > > LURE TIPS I BARNEHAGEN • Ha biblioteket i gangen. Det er ikke alle foreldre som går inn i barnehagen hver dag. • Tilgjengelighet. Vis fronten på bøkene. La dem være lette å få tak i for barna. • Dramatisering og snakkepakker. • Lag resymé av bøkene som barna leser. • Ta kontakt med det lokale biblioteket og sjekk muligheten for et samarbeid. • Det er muligheter for å lage egne versjoner av allerede eksisterende prosjekt og søke midler hos blant annet fylkesmannen. Fagbladet 4/2008 > 37 fbaargang2008 fbseksjonKIR