Hva er Boktras? Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling, og Nasjonalt senter for leseutvikling etablerte et tre-årig utviklingsprosjekt, Boktras, i september 2005 for å se nærmere på sammenhenger mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen. De inviterte med seg noen utvalgte folkebibliotek til å være med. Nesodden er ikke blant disse. Prosjektet Boktras arbeider for en språklig bevisstgjøring av barnehagepersonale og foreldre, samt et tettere samar- beid mellom barnehagene og kommunenes bibliotek. Prosjektet bruker Trasmetoden – Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Boktras springer ut av «Gi rom for lesing» – en nasjonal tiltaksplan som skal stimulere lesegleden, øke leseferdighetene og kompetansen i bruk av bibliotek blant barn og unge. Formålet med Boktras er å utvikle en brukervennlig og lite ressurskrevende tjeneste som vil gi bibliotekarer og barnehageansatte redskap og rutiner i arbeidet med språk og etablering av leselyst. Boktras har fått 200.000 kroner i støtte fra ABM-utvikling. Hovedmålet er å etablere en levedyktig kultur for lesing i barnehagen. Dette gjøres ved å • styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter. • øke de voksnes refleksjoner rundt språkstimulering og leseaktiviteter. • gi tilgang til ny og aktuell litteratur gjennom bibliotekfilialer i barne- hagen. • etablere lesevaner hos barn og foreldre i barnehagen. SPENT FORSAMLING: Frida Elise Storvand, Miriam Norem, Jenny Lund, Edda Strande Ringsrød, Magnus Petur Hegdal, Hege Villadsen (barne- og ungdomsarbeider), Patrick Aleksander Skancke, Idun Strande Ringsrød, Fiva Hagestande, Monika Engen (pedagogisk leder), Alfred Fleischer, Jaquline Julia Karimiha, Selma Scheffels Cholodzinski og bibliotekar Karianne Reite. I bakgrunnen biblioteksjef Ib Aarmo. tere øremerkede midler til det lokale Boktras-prosjektet. Dette har vi meldt ut til de kommunale barnehagene. Barnehagene har gjennom sine budsjett ikke mulighet til å gjøre dette, derfor må bibliotekene trå til, sier Aarmo. Framtidas brukere – Jeg er ny som barnebibliotekar og har ikke jobbet så mye mot dette segmentet før. Nyere barnelitteratur er vår kompetanse, så jeg føler vi utfyller hverandre. Mange av barnebøkene har doble stemmer som henvender seg til både barn og voksne. De bryter tabuer og tar opp mange alvorlige temaer – som fraværende foreldre, hvor barn går inn og tar ansvar. Reite forteller at det er mindre bæsj og promp, som var mer populært for noen år siden. – For foreldrene er det ofte trygt med det kjente. En oversikt fra biblioteket viser at det er mye Egner og Lindgren som lånes ut. Vi trenger dem, men vi trenger også de nye bøkene. Barneboktrenden viser mye nyskapende og eksperimentelle bøker med bruk av abstrakte bilder. Barna er forskjellige, derfor er det viktig at biblioteket finner fram forskjellige bøker og typer tema. Det visuelle uttrykket appeller også ulikt. – Jeg møtte igjen ei fra barnehagen på biblioteket. Hun hadde begynt på skolen og lurte på om jeg ikke skulle komme dit. Barnehagens bokbad husket hun som noe positivt. Jeg ser også ofte igjen ungene på biblioteket. Det er veldig bra. De er framtidas brukere, sier Reite. NYTER UTVALGET: Pedagogisk leder Monika Engen og yngstemann i Blomsterveien barnehage, Magnus Petur Hegdal, nyter utvalget av bøker. Fagbladet 4/2008 > 39 fbaargang2008 fbseksjonKIR