Fag og underholdning På Berg fengsel i Tønsberg har så godt som alle de innsatte lånekort og er aktive brukere av fengselsbibliotekets mange tilbud. – Jeg fører statistikk over alle utlånene. Det går mest i faglitteratur i forbindelse med skole, forteller bibliotekar Knut Egil Gundersen. Han forteller at i lukkede fengsel viser utlånsstatistikken en større grad av skjønnlitteratur. – Innsatte som kommer fra lukket fengsel, forteller at de leste opptil ti bøker i uken. Her leser de ikke like mye fordi det er mange andre tilbud ved siden av biblioteket. Variert utlån Gundersen får mange spørsmål om litteratur og informasjon i forbindelse med skoleoppgaver. Det går i alt fra energi til krigen. Bøkene henter han fra biblioteket i Tønsberg. Bøker og filmer på andre språk låner fengselet fra Deichmanske bibliotek i Oslo. De har et eget fremmedspråklig bibliotek. – Jeg føler vi dekker det meste av de innsattes behov. Vi har tidsskrifter og tegneserier i tillegg til bøker, musikk og filmer. Forfatterkveld og diktkurs – Vi prøver å få til så mye som mulig med de midlene vi har. Budsjettene har etter hvert blitt litt romsligere, sier Gundersen. Berg fengsel har arrangert forfatterbesøk og skrivekurs. I desember hadde de kurs i diktskriving i forbindelse med norskundervisningen. Kurt Aust som skriver historiske kriminalromaner, har vært på besøk. Og Øyvind Skretteberg har holdt foredrag om tegneserier. Mindre svinn I 1980 ble det satt i gang forsøksvirksomhet med bibliotektjeneste i fire fengsler i Norge: Tromsø, Åna, Berg og Ila. Lenge var det 13 bibliotek, i dag er det 24. VARIERT UTVALG: Det er mange ulike bøker å låne på Berg fengsel. Gundersen føler ikke at det er noen forskjell mellom låntakerne i byen og dem på Berg. Bortsett fra én ting. Det er mye mindre svinn på Berg. Ting forsvinner ikke. – Det er svært sjelden jeg må sende regning. I byen sliter vi med folk som tar med seg cd-er og setter tomme cover tilbake i hyllene. På biblioteket har de innsatte også muligheten til å bruke internett. De har fri tilgang på nettet så lenge de oppholder seg på tillatte sider, får ikke lov til å chatte eller åpne e-post uten tilsyn. Dette fordi de skal ha begrenset kommunikasjon med folk utenfor fengselet. – Låntakerne her har de samme behovene som andre. Fagbøker og behovet for å bli underholdt, sier bibliotekar Knut Egil Gundersen. Ikke del av et system – Are synes åpningstidene er gode og utvalget av bøker bra. Det er begrenset plass, men utvalget er variert. – Da jeg satt på lukket, hadde vi en halv time på oss til å trene, handle og gå på biblioteket. Da måtte vi prioritere. Likevel var det mange på biblioteket. I tillegg tok det lenger tid å få bøkene. Når jeg sammenligner med andre innsatte, har vi det veldig bra. Are sier også at han kan prate med bibliotekaren på en annen måte enn med de ansatte. – På biblioteket går det an å ta en prat. Knut er ikke en del av systemet og er heller ikke preget av systemet. Biblioteket blir et samlingssted hvor vi kan lese og prate. Og det blir brukt hele tiden, mener Are. Diktskriving – Jeg er veldig rastløs nå rett før jeg har sonet ferdig. Da er det lett å bli liggende på rommet uten å gjøre noe. Det blir mye temperament, og derfor mener jeg at hjemmesoning den siste tiden er positivt, sier Truls. Han har bestemt seg for å bite tennene sammen, bli ferdig med skolen og få studiekompetanse. – Men jeg strever med matten. Heldigvis har jeg en tålmodig og flink lærer. Når jeg kommer ut, planlegger jeg å begynne på vernepleien. Truls låner også en del diktbøker, og han skriver sine egne dikt. Over 100 har det blitt til nå. – Kanskje jeg gir ut en bok en gang som kan lånes ut her på Berg. Det er en drøm det. > FENGSELSBIBLIOTEKENE • I overkant av 70 prosent av innsatte i norske fengsler har tilgang på fengselsbibliotek. • Innsatte i norske fengsler låner i gjennomsnitt 17 ganger flere bøker, cd-er, dvd-er enn befolkningen for øvrig. Kilde: ABM-utvikling 42 > Fagbladet 4/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR