KRONIKK Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby som fangstinntekten. I 2004 var fangstinntektene uforandret, mens gjelda var doblet. Egenkapitalutviklingen i flåten var heller ikke overbevisende: Fra en milliard i pluss i 1998, til en milliard i minus i 2004. I 2005 VAR kystbefolkningen mer enn moden for en ny kurs. Det gikk de rødgrønne til valg på, og det besvarte Soria Moriaerklæringen: Regjeringen ville stoppe privatiseringen, sikre fiskeressursene som felles eiendom, innføre en rettferdig ressursfordeling og sørge for aktivitet langs hele kysten. Helga Pedersen stoppet ikke privatiseringen. Hun innførte strukturkvotekjøp i sjarkflåten (fra 11–15 meter). Dessuten opphevet hun 28-metersgrensen mellom kystfartøy og havfiskefartøy. Det siste fjernet en politisk markør som definerte hvil- ken flåtegruppe som var ryggraden i kystbosettingen og som derfor fordret en fiskeripolitikk for brede samfunnsinteresser. I tillegg fremmer Pedersen en «eierskapsbegrensning» som paradoksalt nok legitimerer at en enkeltfisker kan eie opp til 100 sjarker, drevet av leieskippere. Dette støttes langt på vei av SV. Dette er ikke rødgrønn politikk. Det er videreføring av liberaliserings- og privatiseringslin- jen. Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore. SKAL REGJERINGEN vinne kysten i 2009, må Helga Pedersen ikke bare uttrykke, men også vise at hun evner å bygge kompromisser på noe som er større enn storredernes krav legitimert gjennom Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og NHO. Hun kan begynne med å erstatte de foreslåtte «eierskapsbegrensningene» i kystflåten med en innstramning av deltakerloven slik at en fisker ikke kan eie mer enn to–tre fartøy. Dernest bør hun ta imot gavepakken fra Kystfiskeutvalget. Utvalget, som ble ledet av jussprofessor Carsten Smith, foreslår i sin 500 siders NOU at alle som bor langs Finnmarkskysten, uansett etnisitet, skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Forslaget punkterer det markedsbaserte kvotesystemet. Norges Fiskarlag er rasende, men langs kysten av hele Nord-Norge har det vekket nytt håp. Både renta, oljeprisen og kronekursen øker. Gjelda som har finansiert kvotekjøp blir stadig vanskeligere å betjene, drivstoffutgiftene øker, mens den norske fisken blir for dyr i markedet. Vil også den norske kvotebobla sprekke? Ett er sikkert: Under rådende forhold vil ingen fiskeriorganisasjon høre snakk om kvotereduksjoner, om det skulle bli påkrevd. Vi får håpe og be om at så ikke skjer. Fagbladet 4/2008 > 53 fbaargang2008 fbseksjonKON