FRAMTIDAS KOMMUNER TEMA markedsfrelstes øyne, er at det ikke blir noe marked av det som skal være gratis for alle. Derfor lager de et «liksom-marked», stykker opp velferden og setter priser på hver enkelt bit. Hofteoperasjoner får en pris, vaske vindusposten får en og det å lære bort brøkregning får en annen. Og så må etatene deles opp slik at det offentlige kan handle med seg selv. Derfor må rektor på Bjølsen skole leie skolen sin av Undervisningsbygg, eldresenteret må leie av Omsorgsbygg og Forsvaret må leie av Forsvarsbygg. Spørsmålet er om denne konkurransereformen er i ferd med å avta under den rødgrønne regjeringen? En av de store autoritetene på new public management er professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo: – New public management forsvinner ikke, men er i ferd med å bli supplert og modifisert. Stadig flere ser at metoden ikke er medisin for alle typer behov, påpeker han. Baldersheim trekker fram regelstyrt forvaltning som et sted hvor new public management ikke egner seg. Det gjelder for eksempel byggesaksbehandling og asylsøknader. Også på områder der helhetlig tenkning og samarbeid på tvers trengs, kommer markedsreformen til kort, for eksempel i rusomsorgen. Ifølge Tom Christensen virker det som politikere ønsker mer koordinering, styring og kontroll. – New public management er ikke på vei ut, men i ferd med å bli erstattet av hybride løsninger, mener han. Eksempler er sykehusreformen, der sykehusene ble lagt under staten, men hvor staten samtidig forsøker å innføre mer marked. Og Nav-reformen, hvor hovedgrepet om å slå sammen trygd, arbeid og sosialtjeneste bryter med new public management. Samtidig splitter etaten seg selv opp i en bestiller- og en utførerenhet, for å kunne kjøpe tjenesten av seg selv. Moderne alternativer En annen ekspert, professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, fremhever nyvinningen kvalitetskom- muner som et moderne alternativ for offentlig styring. Kommunene øker kvaliteten og effektiviteten i tjenestene ved å ta i bruk de ansattes kreativitet og initiativ. – Medarbeiderinitiert omstilling har gitt gode resultater. Kvalitetskommunene er i høyeste grad et alternativ til new public management, mener Bjarne Jensen. De som har skoen på, vet best hvor den trykker. I stedet for å få trædd forandringer nedover hodet, er de ansatte med og tar avgjørelser sammen med lokalpolitikerne og administrasjonen. Slik blir endringene dypere forankret. Men hvordan fungerer denne organiseringsformen i praksis? Rasjonell løsning Holmestrand er en modellkommune. Mitt første møte med kommunen er fire røslige og trauste karer fra teknisk avdeling. De kommer fra de tre sammenslåtte tjenestene park, vei og vann/avløp, til sammen elleve hoder. Vi sitter på havna i morgensola og prater om deres erfaringer med ansatteinvolvering i arbeidslivet. – Før satt vi og venta på at sjefen skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå MER ANSVAR: (Fra venstre) Mads Westby, Trond Håkon Lia, Gerhard Bergun, Morten Grande og Tore Mønster Nielsen har vendt seg til mer personlig ansvar i arbeidshverdagen. > Fagbladet 5/2008 > 11 fbaargang2008 fbseksjonHEL