> THE EDEN ALTERNATIVE De ansatte bygger virksomheten på filosofien i The Eden Alternative. Mål: Å øke eldres og pleieres livskvalitet ved å forandre de steder hvor de lever og arbeider Visjon: Å eliminere ensomhet, hjelpeløshet og kjedsomhet. Verdier: Omgivelsene skal betraktes som steder hvor mennesker lever framfor å se på dem som fasiliteter for svake og gamle. Edens ti prinsipper: 1. De tre plagene ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet utgjør langt den største del av de eldres lidelser 2. Et samfunn som tar utgangspunkt i de eldres behov, forplikter seg til å skape områder hvor livet utvikler seg i tett kontakt med planter, dyr og barn. 3. Kjærlig samvær er motstykket til ensomhet. Eldre fortjener å ha lett tilgang på mennesker og dyrs selskap. 4. Et samfunn med fokus på de eldres behov skaper muligheter for at de eldre både kan gi og motta omsorg. Dette er motstykket til hjelpeløshet. 5. Et samfunn med fokus på de eldres behov inspirerer daglig til avveksling og spontanitet ved å skape et miljø for uventede og uforutsette muligheter for samvær og begivenheter. Dette er motstykket til kjedsomhet. 6. Meningsløse aktiviteter nedbryter sjelen. Muligheten for å gjøre ting som vi syns er meningsfulle, er essensielt for menneskets helbred. 7. Medisinsk behandling må aldri skje på bekostning av ekte menneskelig omsorg. 8. Et samfunn med fokus på de eldres behov respekterer sine eldre ved å bryte ned toppstyrt, byråkratisk autoritet. I stedet forsøker man å plassere mest mulig beslutningskompetanse hos de eldre, eller hos personer som står dem nær. 9. Å skape et eldrevennlig samfunn er en prosess som aldri stopper. Menneskets vekst må aldri atskilles fra dets liv. 10. Dyktig lederskap må til i kampen mot de tre plager. Og ikke noe kan erstatte dyktig ledelse. PÅ TVERS: – Vi vil bruke Stavanger 2008 til å fremme samarbeid mellom generasjonene, sier Lone Koldby, kulturkoordinator ved Øyane sykehjem. at folk bryr seg om og støtter opp om sykehjemmet, sier Helland. Like viktig som å få tak i frivillige, er å holde på dem. For at de skal bevare motivasjonen, blir de frivillige av og til invitert til samlinger med god mat og faglig påfyll. Og de får alltid en oppmerksomhet når de har fødselsdag. Rekrutterer og forebygger For å styrke båndene til lokalsamfunnet opprettet Øyane i fjor et seniorsenter. – Vi inviterer pensjonistene i bydelen til ulike kurs, gjerne etter en idédugnad hvor de selv har meldt ifra om ønsker. Slik får vi en arm ut i lokalsamfunnet og kan trekke noen av dem inn som frivillige. Dessuten vet vi at en aktiv pensjonisttilværelse forebygger forfall, sier Helland. En annen fordel ved åpne dører ut til lokalsamfunnet er at bydelens eldre innbyggere blir kjent med og føler seg trygg på sykehjemmet. – Vi vil gjerne at de som kommer hit, skal få en positiv opplevelse og se at her er det aktivitet og gode tilbud til beboerne. De som har vært her og som kjenner oss, er ikke redd for at de en dag må flytte inn hit. Fra de er små Helland og personalet betrakter sykehjemmet som en del av lokalsamfunnet. De samarbeider med både menighet, LAV TERSKEL: – Frivillige gjør en stor innsats for beboerne, sier May Ingunn Helland. foreninger, barnehager og skoler og har i tillegg en egen venneforening. – Når innbyggerne er vant til å komme hit fra de er små, blir terskelen for å komme hit lav. Noen velger for eksempel å komme hit i arbeidsuka. En av dem som var her ei uke i 8. klasse, kom tilbake som frivillig noen år seinere. Og de unge som er innom, ser at dette kan være en fin arbeidsplass, og kanskje er vi så heldige å få dem tilbake som ferdig utdanna helsepersonell. > og kulturen med brukere av dagsenteret. Temaet var blomster, og da delprosjektet var ferdig ved inngangen til kulturåret, kunne barnehagen, skolene og sykehjemmet stille ut to hundre fargerike innrammete bilder på veggene i velforeningens lokaler. – Vi tror at et slikt samarbeidsprosjekt kan bidra til å avmystifisere alderdommen, sier Lone Koldby. – Det var et spenn på 90 år mellom de yngste deltakerne fra barnehagen og våre eldste beboere. De unge fikk se at livet ikke stopper opp selv om du blir gammel. Den gode historien I år har de samme barna og ungdommene kommet tilbake til sykehjemmet for å være med på historiefortelling. – I begge delprosjektene har vi lent oss på fagpersoner med høy kompetanse på områdene, forteller Koldby. Noen av de ansatte ved sykehjemmet har, sammen med en del lærere, fått veiledning av kunstmaler Anita Jacobsen og Marita Nielsen fra Fortellersentret i Sandnes. Koldby og en kollega har også involvert fortelleren Nina Nesheim. – Vi har virkelig lyktes i å tenne gløden for å fortelle, og det har blitt mange gode historier og samtaler på tvers av generasjonene, synes kulturkoordinatoren. Etterpå En del av fortellerprosjektet består i at de eldste elevene skal fotografere, filme og skrive. På den måten blir prosessene dokumentert og historiene bevart. Fagbladet 5/2008 > 37 fbaargang2008 fbseksjonHEL