Satser på kvalitet 38 > Fagbladet 5/2008 Et levende sykehjem er alltid under veis. På Øyane arbeider de ansatte kontinuerlig for å øke sin egen kompetanse og kvaliteten på tjenestene. Mange ansatte har blant annet deltatt i et diabetesprosjekt. Diabetes rammer mange eldre, og på Øyane sykehjem har ti av beboerne denne diagnosen. – Men vi vet jo at sykdommen er underdiagnostisert, sier Anne Irene Osmundsen, oversykepleier og medlem i kompetansegruppa ved Stavanger-sykehjemmet. Da kompetansegruppa i fjor gikk ut på avdelingene for å spørre hvilke tema det var behov for å kurse de ansatte i, viste det seg at behovet for mer kunnskap om diabetes var svært etterspurt. Kompetansegruppa arrangerte en temadag med eksterne forelesere. Deretter ble det etablert ei ressursgruppe for diabetes med deltakere fra alle avdelingene. Eli Lerang, som selv fikk diagnosen for to år siden, er kjøkkenassistent og representerte kjøkkenet i gruppa. Skal nyte og leve – Vi lager ikke spesiell mat til diabetikerne. Alle beboerne skal ha mindre sukker og rikelig med grønnsaker, sier Lerang. Kjøkkenassistenten tenker tilbake på kosestundene før i tida da de med diabetes fikk andre kaker enn de øvrige beboerne. – Det ble ingen kosestund av det, men MÅ UNNE SEG NOE: – Maten skal være en fornøyelse og fristelse selv om du har fått diabetes, mener kjøkkenassistent Eli Lervåg. at da sykehjemmet for et par år siden skaffet seg en hjertestarter, kurset hun over femti pleiere og assistenter. – Vi har også gjennomført et større prosjekt for å bedre samarbeidet med pårørende, forteller oversykepleieren. Mens det tidligere var pleierne som vurderte om tjenestene holdt mål, er det nå i like stor grad de pårørende eller beboeren som vurderer kvaliteten. – Rutinene ved innflytting er også bedret, sier hun. I løpet av de tre første ukene etter at en beboer har flyttet inn på tvert imot misstemning.    sykehjemmet, blir han eller hun sammen Allerede før diabetesprosjektet begynte, hadde kjøkkenet redusert sukkerforbruket kraftig, og brødene de bakte, kunne knapt bli grovere. Lerang mener det er grenser for hvor restriktive de skal være. Nye rutiner Selv om kjøkkenet var bevisst på både sukker og fiber, hadde sykehjemmet som helhet stort utbytte av prosjektet. – Vi har innført nye rutiner som innebærer at alle nye beboere skal få målt blodsukkeret, og alle som har diagnosen diabetes, får nå målt langtidsblodsukkeret to ganger i året. Lerang synes det er positivt at flere er blitt opptatt av og vet en del om diabetes og kosthold i tillegg til at pleiere og kjøkkenpersonalet nå samarbeider mer om slike spørsmål. Kontinuerlig utvikling Diabetesprosjektet er bare ett av mange prosjekter de ansatte ved Øyane har gjennomført. Siden de reiste til Spania i to puljer i 2004 for å diskutere hvordan de kunne øke kompetansen blant de ansatte, kvaliteten på tjenestene og brukernes innflytelse, har det gått slag i slag. Kompetansegruppa ble opprettet, og det ble avsatt en halv stilling til leder av gruppa. – Interessen for kompetanseheving er heldigvis stor blant de ansatte, sier Osmundsen. Som eksempel nevner hun med pårørende invitert til en innkomstsamtale sammen med sykepleier, tilsynslege og beboerens primærkontakt. Beboerens nærmeste kan også være med på to årlige legevisitter. Alle ledere ved Øyane har også bak seg en lederutdanning som ble utviklet av daglig leder Helge Gabrielsen sammen med BI (Bedriftsøkonomisk Institutt). Kvalitetssystem Sykehjemmet i Hundvåg begynte i 2001 å utarbeide et helhetlig kvalitetssystem som skulle gjelde for hele virksomheten. – Et internkontrollsystem er et system for å dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt, forklarer Tove Øie Rasmussen, sykepleier med hovedansvar for HMS og kvalitet ved Øyane. – Et kvalitetssystem går lengre enn internkontrollkravene, legger hun til. – Det er mest hensiktsmessig å bygge opp et kvalitetssystem i stedet for mange ulike internkontrollsystem. Til det bruker vi Iso 9001-standarden. Som første sykehjem i landet ble Øyane sertifisert etter Iso-standarden i 2003. – En del virksomheter bygger opp et kvalitetssystem i tråd med Iso-standarden uten at de lar seg sertifisere. Vi har valgt å sertifisere oss fordi vi tror vi skjerper oss på tjenestetilbud og arbeidsforhold når vi vet at noen kikker oss i kortene, sier kvalitetssykepleieren. fbaargang2008 fbseksjonHEL