GLEMTE HELTER sør på Manhattan, nå skimtes heisekraner mellom høyhusene. Gjenoppbyggingen av Ground Zero er i gang. Hernandez sitt forbund representerer blant andre telefonarbeidere som måtte inn raskt for å få handelen på Wall Street på beina, nyhetsteam som var på stedet og sykehuspersonell som ble utsatt for støvet. – De pengene vi har fått, måtte vi slåss for, og det er bare snakk om engangsbevilgninger. Vi trenger å få på plass permanente ordninger for å ta oss av både akutte og mer permanente effekter på folks helse, sier hun. Men det går trått: Fra politisk hold er det særlig to spørsmål som stilles: Hvordan vet vi at det var jobbingen på Ground Zero som gjorde dem syke, og hvorfor har de ikke helseforsikring som kan dekke det? Hernandez sier fagbevegelsen har kjempet for å bli stående på stedet hvil siden George W. Bush kom til makten, og at håpet om forbedringer er magert så lenge han er president. – Vi vet rett og slett ikke effektene av dette ennå, men vi vil ta vare på folk nå, selv om vi ikke kan si med 100 prosent sikkerhet at kreften de har kommer fra 11. september, sier hun. New York Committee for Occupational Safety and Health anslår at det trengs 272 millioner dollar i året for å få et tilfredsstillende program på plass. Hernandez mener fagbevegelsen har mye å lære av situasjonen de er i. – Katastrofer kommer til å skje igjen, her og andre steder. Vi må bruke denne erfaringen til å lære hvordan arbeidere må beskyttes i liknende situasjoner, sier hun. Mistet nesten huset Trafikkpoliti og CWA-medlem Doreen Longo har alvorlig svekket helse etter noen timers hektisk innsats på den skjebnesvangre dagen for sju år siden. Fram til angrepet var hun frisk, men nå viser prøvene at hun bare har 53 prosent av vanlig lungekapasitet, og en svulst i hodet som ikke kan opereres bort. Den gjør at jeg får anfall og ikke husker så godt, sier hun. Morgenen den 11. september var en vakker morgen, sola varmet. Så var det som om noen brøt lydmuren. Longo snudde seg og så et gapende sort hull i det ene tårnet, og like etter krasjet fly nummer to. Hun løp mot de brennende bygningene. Det var kropper overalt, og mennesker dekket av støv, glass og blod løp for å komme seg i sikkerhet. – Jeg var så full av adrenalin at jeg ikke merket hvor tungt det var å puste, sier hun. Røyken som veltet utover Manhattan gjorde alt svart, og hun var bare delvis bevisst da hun ble trukket inn i en ambulanse. To av de hun delte ambulanse med døde før de nådde fram til sykehuset. – Siden da har jeg ikke blitt frisk, sier hun. Så begynte jobben med å få behandling for skadene hun hadde pådratt seg. Hun tæret på sparepengene til banken truet med å ta huset – Jeg måtte sørge for sønnen min, sier hun. Nå er hun tilbake på jobb i gatene rundt Ground Zero igjen. – Det tok meg fem år å bli kvitt skyldfølelsen for at jeg måtte forlate folk som døde. Nå sier legene at jeg er heldig hvis jeg får leve i ti år til. Bush snakker om at vi aldri skal glemme 11. september, men oss har han glemt, sier hun. TREKKER UT: Micki Siegel de Hernandez i Communication Workers of America har jobbet for å sikre de syke arbeiderne økonomisk i sju år. Fremdeles er det langt til målet. TVUNGET PÅ JOBB: Doreen Longo har vært syk siden hun pustet inn den giftige luften som veltet ut av de brennende tårnene 11. september. Nå jobber hun på tross av dårlig helse, for å kunne beholde huset. 56 > Fagbladet 5/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL