LÆRERIKT: Ragnhild, Mathias, Liv Viktoria, Henning og Mathis har en liten naturfagstime i barnehagen mens de sløyer fisken. Kultur på samisk – Se, den har jeg fiska! Mathias stikker nesa nesten ned i steikepanna der den rosa røya putrer i smør. Han har nettopp vært ute på tur med Unjárgga mánáidgárdi. Tekst: BENTE BOLSTAD Foto: ANN-ELIN WANG Unjárgga mánáidgárdi, eller Nesseby barnehage som det heter på norsk, ligger i Varangerbotn i Nesseby, en Finnmarks-kommune innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. På avdeling Guolli – Fisken – har ungene samlet seg i kjøkkenkroken. En liflig duft av stekt fisk sprer seg. Bursdagsbarnet Mathias fikk to røyer på formiddagens isfiske, kameraten Mathis fikk en. Nå skal de stekes og fortæres. Pedagogisk assistent Ragnhild Nilsen, som også er plasstillitsvalgt for Fagforbundet, benyttet sløyinga av fisken til litt naturfag. – Dette er hjertet til fisken, sier hun og viser fram. Alle vil holde det lille fiskehjertet. – Denne fisken har ikke rogn, så det er nok en hanfisk. Men alle fisker har hjerte, sier hun. I pakt med naturen Opplevelser i naturen danner utgangspunkt for samtaler. Ragnhild forteller om elgjakta i fjor. Ungene er opptatt av rypene de har funnet i snarene i området bak barnehagen. De lærer å høste skånsomt av naturen, det er en viktig del av samisk kultur. Men språket er også viktig. Kommunen har som mål at alle innbyggere skal beherske samisk. Barnehagen får tilskudd fra Sametinget, i fjor fikk de 180.000 kroner som skal brukes til tiltak for å fremme språk og kultur. Det er en utfordring å få nok kvalifiserte fagfolk som også snakker Fagbladet 5/2008 > 35 fbaargang2008 fbseksjonKIR