SPRÅKOPPLÆRING: Elin Magga er svært opptatt av at datteren Senja skal beherske samisk godt. samisk. Kommunen tilbyr derfor samisk språkkurs til alle ansatte – i arbeidstida. En samisk identitet Det lir på dag. På avdeling Riebanbiedju – Revehiet – har ungene samlet seg i sofakroken. De ser på en video med Mummitrollene, dubbet til samisk. Det syns på ungene at det ikke er første gang de ser denne filmen. Samisk barnefilm er mangelvare. Riebanbiedju er en samiskspråklig avdeling der det skal snakkes samisk hele tida. På den andre avdelingen snakkes det mest norsk, men også her legges det vekt på at barna lærer seg samiske ord og uttrykk i hverdagen. – De fleste ungene i barnehagen kommer fra samiske familier. Men det er ulikt hvor stor vekt det legges på det samiske språket hjemme. Vi ønsker å bygge en samisk identitet hos alle barna. Derfor hiver vi på oss lukkaen, en slags samisk poncho, så ofte vi kan, og kommer oss ut og bruker naturen, sier Kjetil Balto. Minst tre språkkilder I Sør-Varanger er Elin Magga hjemme med syke unger. Senja på seks år og Ole-Andreas på fire leker og titter litt på en norsk tegnefilm. Mamma Elin leder samisk foreldrenettverk i kommunen. – Forskning viser at hvis et barn skal komme så langt at de klarer å snakke, må språket komme fra minst tre kilder jevnlig. For eksempel en mor eller en far, og kanskje en bestefar eller bestemor som snakker samisk. Barnehager og skoler er ofte den nødvendige tredje kilden til språket, sier Elin Magga. Foreldrenettverket skal ivareta de samiske foreldrenes interesser i barnehage og skole. De har ikke lykkes i å få i stand en kommunikasjon med skolen, og klaget derfor til fylkesmannen. De fikk medhold på alle punkter. Klagemålene gjaldt mangel på informasjon og kommunikasjon fra skolen, og manglende kontinuitet blant lærerne. Dette har dels resultert i at godt motiverte unger har mistet lysten til å ha undervisning på samisk. Et trua språk Flere foreldre har fått brev fra skolen hvor de blir minnet om at barna vil miste mye av norskfaget hvis de velger samisk. Elin reagerer på at det fokuseres på hva de mister i norskfaget, i stedet for å fokusere på hva de vinner ved å lære samisk. – Samisk er fortsatt et trua språk, sier Elin. Selv lærte hun ikke samisk på > SAMISK SPRÅKOMRÅDE Samisk språkforvaltningsområde omfatter kommunene Tana, Nesseby, Karasjok, Porsanger og Kautokeino i Finnmark, Kåfjord i Troms, Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag. Innbyggerne her har rett til å kommunisere med myndighetene på samisk. Barna har rett til språk- og fagundervisning på samisk. I andre kommuner må minst ti barn kreve undervisning på samisk for å få den samme retten. 36 > Fagbladet 5/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR