TRADISJON: Veven i en samisk barnehage er naturlig nok laget av reinsdyrhorn. Berit og Lea i dyp konsentrasjon. Urfolk i nord Etter mange år med undertrykking ønsker både norske og russiske myndigheter å prioritere og utvikle urfolkssamfunnene. Det bor om lag 40.000 samer i Norge, 20.000 i Sverige, 7500 i Finland og 2000 i Russland. Samene i Norge består av flere grupper, nordsamene er den største gruppa, og bor fra Finnmark i nord til Nordland i sør. Sørsamene bor fra søndre Nordland og sørover til Hedmark. Nordsamene og sørsamene har så ulike språk at de vanskelig kan forstå hverandre. Lulesamene holder til i Tysfjord i Nordland. Pitesamene bor i området rundt Bodø og Fauske. Både nordsamer, sørsamer, lulesamer og pitesamer bor også i Sverige. Østsamene bebor grenseområdene mellom Russland, Norge og Finland. Mot Ural i Russland bor nenetserne, et urfolk som bor på tundraen og driver med reindrift og fiske. De har mange fellestrekk med samene. I Karelia, mellom Finland og Kvitsjøen, bor vepserne. Både norske og russiske myndigheter prioriterer å utvikle urfolkssamfunnene. I Sovjet-tiden var det ingen kontakt over grensene, et stort savn for mange samer. Samene i Russland har vært utsatt for sterk assimilasjon. De russiske samene ble for eksempel flyttet sammen i en by som heter Lovozero. Byen preges sterkt av arbeidsløshet, alkoholisme og fattigdom. Fornorskningspolitikk I Norge har Kongen bedt samene om unnskyldning for den harde fornorskningspolitikken. Norge har utrettet mest for samenes rettigheter, men mye arbeid gjenstår. Det er bygd opp flere samiske institusjoner, blant annet Sametinget. Også Russland er opptatt av urfolkenes situasjon. Det reetableres nå familiebasert reindrift på russisk side, med støtte fra regionale myndigheter. Sverige og Finland har også egne sameting. Russland har en fiskerilov som nevner urfolks rettigheter spesielt. Kilder: www.galdu.org og Barentssekretariatet skolen. Familien søkte, men fikk avslag, begrunnet med at det ikke fantes lærere. Da broren hennes begynte i første klasse i 1992, søkte familien på nytt. De fikk avslag fordi så få elever ville ha samisk. Sør-Varanger er ikke innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. – Mamma krevde en undersøkelse. Da viste det seg at 60 elever ønsket samisk, så broren min fikk samisk på skolen. Det bor like mange samer i Sør-Varanger som i Karasjok. Problemet er at vi forsvinner i mengden blant 9500 innbyggere, sier hun. Elin Magga tror det er tankeløshet og ikke vond vilje fra kommunen som har forårsaket problemene. Men hun minner om hvor tungt det kan være for de samiske foreldrene å passe på hele tiden. Språk viktigst Direktør Magne Ove Varsi ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – forteller at de formelle rettighetene i kommuner innenfor det samiske språkforvaltningsområdet er sterke. Men i praksis er det mangel på fagfolk som behersker samisk flere steder. Konsekvensene av manglende språkkunnskaper i offentlige instanser kan være alvorlige. Varsi vet om eldre mennesker som har blitt feildiagnostisert på sykehus på grunn av språkproblemer. Det fins tolkeordninger, men de fungerer ikke godt nok. – Er det færre eller flere som behersker samisk nå i forhold til tidligere? – I språkforvaltningsområdet er det en positiv utvikling. I Karasjok og Kautokeino ser vi at også barn av norske foreldre lærer seg samisk. Ved kysten går språket dessverre tilbake. Samtidig ser vi at Alta kommune, som hittil ikke har ønsket å komme innenfor språkforvaltningsområdet, har flest elever som får undervisning på samisk i landet, sier Varsi. – Hva er den viktigste forutsetningen for å ivareta den samiske kulturen? – Språket er viktigst. Det er et kommunikasjonsmiddel, men samtidig er det bærer av verdier og nedarvet kunnskap. Gjennom språket formidles også samisk tenkesett og filosofi videre til nye generasjoner. Samtidig ser vi i flere sørsamiske lokalsamfunn at språket har gått tapt, mens kulturen opprettholdes, sier Varsi. Han påpeker at rettigheter til landområder og tilgang på ressurser også er viktige for å ivareta kulturen. Fagbladet 5/2008 > 37 fbaargang2008 fbseksjonKIR