TEMA FRAMTIDAS KOMMUNER får vi en ukeplan som vi selv er med å planlegge, sier Morten Grande. Ikke bare har karene fått større kontroll over hverdagen, de utfører også oppgavene mer rasjonelt. Er det et hull i veien 15 meter unna en jobb de er ferdig med, ja, så tetter de det hullet i samme slengen. Jobben på teknisk krever arbeidere som kan brukes til alt og som får opplæring i alles oppgaver. Slik kan ukeplanen se ut: Mandag – lapper hull i veiene, tirsdag – klipper plener og planter blomster, onsdag – spyler ut kloakk fra pumpestasjonene og sjekker at det ikke er noen lekkasjer, tors- NYE BILER: Tove Kristiansen, Turid Bruvoll og de andre renholderne i Holmestrand har fått sine egne renholdsbiler å farte med mellom de ulike bygningene i kommunen. Hilde Farnes Lia har vært med på å skape en profesjonell saksbehandling av omsorgen i Holmestrand. dag – skjærgårdstjeneste og fredag – henter søpla. Effektivt samarbeid Den nye organiseringen har betydd at kommunen kan ta tilbake noen av de jobbene den tidligere satte ut til private firmaer. Jobbene blir gjort raskere. Teknisk avdeling slipper å vente på at leverandøren har tid til å sette i gang. Som arbeidsleder Thore Mønster Nilsen påpeker: – Med det trykket som er i markedet for tida, hopper ikke akkurat de private leverandørene på kommando. Nå får vi gjort oppgaver vi ikke gjorde før. Samarbeidet betyr at det er lett å be andre om hjelp, når det er nødvendig. Arbeidskarene kan ta stilling til om en oppgave skal løses der og da. Morten Grande mener han får gjort mer og jobbet raskere. – Vi har fått større ansvar og mer innflytelse på arbeidsoppgavene. Dessuten blir miljøet bedre når vi kan samarbeide i stedet for alltid å jobbe alene, påpeker han. Prosjektleder for Holmestrand modellkommune er Mads Westby. – Effektivitet er ikke bare penger, men også at folk føler de får gjort mer uten å springe så forbaska mye fortere. Lederne må venne seg til et menneskesyn som handler om at arbeiderne er den viktigste ressursen, mener han. Jeg reiser videre til neste prosjekt. Det har sitt tilholdssted på sykehjemmet i Holmestrand og handler om effektiv saksbehandling. Hjemmetjenesten i Holmestrand slet hardt i årevis. Vedtak ble ikke utferdiget, noe som gjorde at det ikke fantes noe formelt utgangspunkt å klage på. Hjemmehjelpere fikk henvendelser fra sykehuset som gjorde at de akutt måtte avbryte hjemmebesøk og drive saksbehandling. Fylkesmannen ga påpakning på påpakning, og de ansatte var frustrerte. I flere år klarte ikke kommunen å gjennomføre en lovmessig saksbehandling. Modellkommune-organiseringen åpnet for muligheten til å se på organiseringen med friske øyne. De ansatte ble hørt. De ønsket et eget kontor for saksbehandlere. Slik kunne hjemmehjelpene slippe å skrive vedtak og konsentrere seg om omsorgsjobben. Konsekvensen er en liten avdeling med fire årsverk som mottar henvendelser, gjennomfører saksutredninger og fatter vedtak om plasstildeling, transport, støttekontakt, omsorgslønn og trygghetsalarm. Det første saksbehandler Hilde Farnes Lia gjør når hun kommer på jobb, er å se i posthylla etter nye søknader. Deretter åpner hun e-posten for å se om det ligger flere søknader der. Disse fordeles til de ulike saksbehandlerne. Så er det tid for telefoner: Vurderingsbesøk skal avtales, samarbeidsmøte med hjemmetjenesten og psykiatrien skal ordnes, fakta må sjekkes. Så er det tid for å skrive vedtak, vedtak og enda flere vedtak. To dager tar det for saksbehandlerne å levere et ja. Et nei tar lenger tid, men likevel kun seks dager. – Ved avslag må vi tenke oss mer om. Vi diskuterer og prøver å se saken fra flere sider. Et av mine mål er ansatte som er stolte av å jobbe i kommunen. De er våre beste ambassadører, forteller Mads Westby. Trenger penger Skår i gleden fins det likevel, også i Holmestrand. En ting er at arbeidsutstyret er gammelt, nedslitt og manglende. Feiebilen er utgammel. Kvisthuggere mangler. Skjærgårdsbåten ligger på land. Tilhengeren må skiftes ut. Kommunens lastebil er høy og 12 > Fagbladet 5/2008 fbaargang2008 fbseksjonSAM