KLIMARAPPORT I «Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen» utarbeidet av Ciens i 2007, heter det at fjerning av fremmede arter står høyt på dagsorden i Oslo kommune, og at kommunen ligger langt framme i sitt arbeid. Rapporten har undersøkt kommuners og fylkeskommuners tilpasninger til klimaendringene. øyene utenfor Oslo, forteller Bredesen. Men den kan fort spre seg på fastlandet om den ikke bekjempes. Andre arter Oslo kommune bekjemper aktivt er tromsøpalmen, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø. Tar tak i problemet Friluftsetaten i Oslo kommune har lenge arbeidet aktivt med beredskap. De har god kontakt med Ski kommune og andre nabokommuner om utrydning av fremmede arter. Om kommunene ikke gjør noe med problemet, kan Bredesen garantere at bekjempelseskostnadene vil mangedobles. De økologiske prosessene som settes i gang kan dessuten være umulig å reversere. Men Bredesen understreker at kommunene ikke kan klare arbeidet alene: – Staten må også ta et ansvar. Vi trenger koordinering av rutiner, mer forskning på bekjempelsesmetoder og holdningskampanjer. Mange vet for eksempel ikke at fremmede planter som settes i hagene kan finne veien ut i naturen på egen hånd. Kommunenes tiltak Oslo kommune fjerner fremmede arter ved slått, luking og oppgraving. Noen ganger må kjemisk bekjempelse til. Kommunen har dessuten årlige møter med de statlige forvaltningsaktørene Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Jernbaneverket. Spredningen av planter går på tvers av sektorenes forvaltningsområder, så det er viktig å koordinere arbeidet: – Det er viktig med informasjon om hvilke planter som bør bekjempes, at flytting av jordmasser må begrenses og at vi må være bevisst på hvilke nye arter som plantes i parker og anlegg, legger Bredesen til. Bekymret for egen kapasitet Rundt halvparten av norske kommuner tviler på egne muligheter til å hanskes med klima, viser ny undersøkelse. Stadig flere kommuner blir oppmerksom på klimaendringene. Klimaets virkning på biologisk mangfold og fremmede planter er bare en av hovedutfordringene for kommunenes tilpasningsarbeid. Vann og avløp, bygningsmasse, fysisk infrastruktur og helse er andre viktige områder. Klimaendringene vil også utarte seg forskjellig i ulike deler av landet. Mangler kunnskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nylig gjennomført en undersøkelse om klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner. Rundt 20 prosent av landets kommuner oppgir at det er utarbeidet sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer. Så mange som halvparten av kommunene uttrykker bekymring for egne muligheter til å hanskes med klimaendringene. Ni av ti kommuner mener det er stort behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer virker inn på kommunens ansvarsområder. Klimanettportal DSB skal i løpet av 2008 opprette en nasjonal nettportal for klimatilpasning. – Formålet er at kommunene skal finne all relevant klimainformasjon på ett sted. Vi vil samle og tilrettelegge informasjon og erfaringer fra hele landet på en helhetlig måte, forteller informasjonsrådgiver Guro Andersen i DSB. Nytt felt for kommunene – Tilpasning til klimaendringer er et nytt felt for kommunene, sier Grete K. Hovelsrud fra Cicero. Hun er forskningsleder for prosjektet Noradapt som varer frem til 2010. Her legges åtte kommuner under lupen. Prosjektet undersøker hvor sårbare kommunene er for klimaendringer, og hvordan de kan tilpasse seg de endringene som vil komme. De åtte kommunene representerer ulike landsdeler og opplever ulike konsekvenser av klimaendringene. KREVENDE JOBB: Russesvaleroten kveler andre vekster, og må derfor lukes bort. Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune Fagbladet 5/2008 > 37 fbaargang2008 fbseksjonSAM