I samme båt mot samme mål Om to år får Drammen 19 ferdige helsefagarbeidere med ikke-norsk bakgrunn. De unge voksne er stabil arbeidskraft, og de er garantert jobb når de er ferdige. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Han har alltid drømt om et arbeid innen pleie og omsorg. Nå er han ferdig med det første av tre års utdanning som helsefagarbeider. Jackson Manalo går sammen med Judith Ciza og 17 andre voksne med ikke-norsk bakgrunn på Åssiden videregående skole i Drammen. Voksenopplæringa i Buskerud, Opus Drammen og Drammen kommune har sammen med Nav utviklet et treårig løp for utdanning av voksne fremmedspråklige. Framtida er lys – Jeg vil hjelpe eldre mennesker i Norge, forteller Manalo. – Det har vært positivt å være ute i praksis, sier Ciza. Hun syns det er herlig når pasientene gir uttrykk for at de er fornøyd med den pleien hun gir. De gleder seg begge til å bli ferdig med utdanninga og bruke det de har lært. – Men det er også fint å gå på skolen, mener Manalo. Han syns det er interessant å gå sammen med andre elever fra mange land. – Og så er det nødvendig med utdannelse og jobb for å bli integrert i samfunnet, legger Ciza til. De jobber hardt, for de er begge påpasselig med å understreke hvor takknemlige de er for denne sjansen de har fått. – Framtida blir bra, tror de, og etter- TETT OPPFØLGING: – Vi følger elevene tett også når de er ute i praksis. Med ordinære veiledere oppstår det i blant unødige misforståelser, mener Aud Hope Knutsen og Astrid Kantor. later ingen tvil om at optimismen skyldes muligheten til å få ei framtid som helsefagarbeider. I samme båt Aud Hope Knutsen og Astrid Kantor er to av fem lærere som arbeider med den flerkulturelle klassen. De er utdannet hjelpepleier og sjukepleier og har begge lang erfaring som pedagoger. De to har også tidligere arbeidet med elever som har vokst opp utenfor Norge. – Vår erfaring er at mange med mangelfulle norskkunnskaper faller av underveis når de går i en klasse med norske elever, sier de. Det er ikke så lett for en elev å avbryte undervisningen for å stille spørsmål som går på språk hvis han eller hun er den eneste som ikke skjønner. I denne klassen ved Åssiden videregående vet elevene at det alltid er mange som lurer på betydningen av et begrep hvis de selv ikke helt skjønner det. – Norsklæreren er med i en del timer, og vi bruker mye tid på norsk uansett tema, forteller de to. 40 > Fagbladet 6/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL