– Det er så mye lettere å avbryte når du vet at alle de andre er i samme båt. De to lærerne er enig om at akkurat dette, at klassen utelukkende består av ikke-norske elever, er avgjørende for at de aller fleste ser ut til å nå målet og fullføre utdanninga. Komprimert løp Utdanningsløpet på tre år er godkjent av fagopplæringsseksjonen i Buskerud. På spørsmål om ikke det er for kort tid for mennesker som i utgangspunktet har lav kompetanse på undervisningsspråket, rister de bestemt på hodet. – Dette er et fag som krever modenhet. Ungdommer trenger skoletida for å bli voksne. Våre voksne elever har så mye forståelse, omsorgsevne og mental modenhet inne at de klarer det. Vi tror faktisk at voksne elever med norsk som morsmål kunne klart seg med halvannet år, sier Knutsen Hope og Kantor. Framover Opus, Drammen kommune og Nav har utviklet et konsept som de tror kan hjelpe flere kommuner med rekrutteringsproblemer. – Drammen kan ikke aleine fylle en klasse hvert år. Og de omliggende kommunene er for små til å opprette klasser hver for seg. Derfor håper vi på interkommunalt samarbeid framover, sier lærerne. Også elevene håper flere får samme mulighet som de selv har fått. Ciza og Manalo understreker særlig måten de er blitt fulgt opp på fra lærerne mens de har vært ute i praksis. – De har vært veldig tålmodige med oss, sier de. Lærerne ser det fra en litt annen vinkel. – Elevene våre er veldig entusiastiske og innsatsvillige, men mange av dem er usikre og forsiktige når de er ute. Derfor kommer vi ut på arbeidsplassen og supplerer den ordinære veilederen deres. Vi pusher dem litt for at de skal våge å bruke den kompetansen de har. Ny klasse I august begynte en ny klasse med elever fra flere kommuner i Buskerud. Også disse skal ta en treårig utdanning som helsefagarbeidere ved Åssiden skole i Drammen. Men hver enkelt hjemkommune må ta ansvar for å skaffe læreplass. Mens elevene som nå har gått første året, har fått økonomisk støtte av Nav, må elevene i den nye klassen kanskje klare seg uten slik støtte. TRYGT LÆREMILJØ: – Alle kan spørre lærerne når vi ikke skjønner. Det er lettere i en ren ikkenorsk klasse, mener Jackson Manalo og Judith Ciza. Fagbladet 6/2008 > 41 fbaargang2008 fbseksjonHEL