Illustrasjonsfoto: colourbox.com FOKUS seg deres erfaringer for eldreomsorg. Også andre institusjoner har gode tiltak. På Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo blir det for eksempel servert valgfri halalmeny som pasientene kan velge om de ønsker det. NOEN ERFARINGER gjennom fokusgrupper med eldre innvandrere har også gitt et innblikk i hvordan noen vil ha det når de blir gamle på sykehjemmet. Gjennom samtaler mellom deltakerne kom det fram hvor viktig det er at kvinner stelles av kvinner, spesielt i ikke-muslimske kulturer. Noen ønsker seg flere på samme avdeling fra sitt hjemland, for som en sa: «Det er ikke så lett å banke på døra til nordmenn, og derfor må vi ha kontakt med andre fra hjemlandet på sykehjemmet.» En annen fokusgruppe med muslimske eldre innvandrere hadde andre ting de mente var viktig, nemlig at de kunne få sykehjemsplass i nærheten av familien så de kunne få besøk av barna og øvrige familie. Dette er det viktigste for noen, og ikke å være sentralisert på noen avdelinger med andre fra samme hjemlandet som det kunne være om de skulle spise kjøtt. En mor til en av de kvinnelige deltakerne i gruppa hadde vært på et sykehjem i noen dager, men spiste ikke maten. Familien ga til slutt opp at hun skulle være på sykehjem, til tross for at hun var svært pleietrengende. Disse eksemplene gir ikke noe generelt ring. Det er en utfordring å utvikle tverrkulturell kompetanse og utveksle kunnskaper og erfaringer om hvordan man kan tilrettelegge for individrettet kulturelt akseptabel pleie og omsorg, både på arbeidsplassene og i utdanningsløpet. Denne utfordringen er for eksempel innlemmet i de nye læreplanene til helsefagarbeiderutdanningen og i lokale planer for mat og restaurantfag som på Etterstad videregående skole. Det er nødvendig å gjøre seg forstått og bli forstått, å tilby kulturelt akseptabel mat for den enkelte og få til god omsorg og trygghet. Her vil innvandrere og flyktninger med eller uten spesialkompetanse innen mat og helsefeltet kunne gi uunnværlige bidrag for utvikling av mangfoldskompetanse både i utdanningsløpet og i arbeidshverdagen. «Også for innvandrere er det den individuelle tilretteleggingen i eldreomsorgen som er viktig.» nærliggende å anta. Kanskje er det ikke noe enten eller, men både og når det gjelder å opprette for eksempel språkkorridorer og ha nærhet til andre med samme minoritetsbakgrunn. I den samme fokusgruppa sa de at de godt kunne spise grønnsaker og fisk, men det var nødvendig med halalkjøtt bilde av hvordan man skal tilrettelegge for eldre med minoritetsbakgrunn, men viser at også blant innvandrergrupper er det den individuelle tilretteleggingen som er viktig. Noen kaller også dette for kultursensitiv omsorg. TIDEN ER INNE for handling ved praktiske tiltak og opplæ- Fagbladet 6/2008 > 45 fbaargang2008 fbseksjonHEL