PORTRETTET > Mads Eriksen på seg harnisket og gå holmgang med selveste Hårek den hardbalne. – Jeg fikk beskjed om at de enten måtte bytte ut M, eller ta den inn som fast serie. Men det drøyde med svaret. Jeg hadde nettopp kjøpt ny leilighet på den tida. Jeg husker at jeg lå første natta i ny bolig, med milliongjeld, og ikke visste om jeg kom til å ha noe å leve av. Da sov jeg ikke så veldig godt. Så våknet jeg om morgenen og hadde fått tekstmelding fra Dagbladet om at de kastet ut han vikingen i stedet. Eriksen insisterer på at serien bygger på en kjerne av sannhet. Likevel faller han fra tid til annen for fristelsen til å smøre på litt ekstra for å gjøre den morsommere å lese. I virkelighetens verden kan det gå uker mellom hver gang han får stormtropper på døra. Samtidig, røper tegneren, opplever han av og til å være fanget av sin egen rollefigur. – Alt som skjer i serien reflekterer tilbake på meg selv. Det er ting jeg ikke kan bruke; rollene er jo ekte personer. Det begrenser meg i en viss grad. Skulle jeg laget serien på nytt, hadde jeg kanskje valgt å konstruere en karakter i stedet. – Hva er det du skjuler for oss? – Madammen er anonym. Det var et vilkår for å bruke henne i serien. De som leser serien vet at hun jobber med noen kjemigreier, men å arts- bestemme henne videre får jeg ikke lov til. Jeg styrer unna private ting. M kan være veldig personlig, men ikke privat. Jeg ville ikke klart å lage en serie som Rocky, som er både privat og ganske nådeløst utleverende. M er mer fokusert på tøys og fjas. DA ERIKSEN OG Adresseavisa ble politianmeldt i 2006, var det imidlertid på ramme alvor. Det skjedde etter en stripe der Jesus Kristus erklærte at han kun kjøpte snekkerverktøy hos «Onans Bazaar & Jernvare», og en meldinger etter det, sier Eriksen. Han virker med ett mer alvorlig. – Skandinavia har et uavklart forhold til religion. Det er ikke noe som skal snakkes om. Det er ingen andre steder i verden hvor man snakker om å være «personlig kristen», for eksempel. Det som var interessant med den anmeldelsen, var at fundamentalistene kom krypende ut av trevirket. Noen mener at Eriksens blasfemiske serier er djevelens verk. Selv mener han at å levere en daglig stripe er både en velsignelse og en forbannelse. – Velsignelsen er at jeg kan la serien handle om akkurat hva som helst. Forbannelsen er at jeg som regel sitter ti–tolv timer hver dag og jobber med serien. Det er to år siden sist jeg hadde ferie. Når alle andre med normale jobber har fri, hender det at jeg blir temmelig lei. annen der Guds sønn hang på korset og reklamerte for «Pilatus’ crucifixion cream for manly men – en unik formel med myrra og filisterforhuder». Det ble for mye for den 94 år gamle prestefruen Elisabeth Riiber, som satte politiet på saken. I den påfølgende debatten ble paralleller trukket til Jyllands-Postens beryktete Muhammed-karikaturer. – Jeg fikk en del interessante tekst- – Du har mange temmelig obskure referanser i serien? – Mort Walker eller Dik Browne, jeg husker ikke helt, sa en gang at en stripe blir lest 2,8 sekunder. Tegneseriestriper er et veldig flyktig medium: Her i dag, borte i morgen. Det gir en veldig frihet. Om det bare skulle være ti lesere som forstår en stripe, kan de 9990 andre lese en ny i morgen. Målgruppa er meg selv. 22 > Fagbladet 6/2008 «Livet mitt var rett og slett ikke spennende nok, men det bedret seg da det begynte å komme stormtroppere på døra. Og da den døde gullfisken ble vekket til live igjen.» fbaargang2008 fbseksjonKIR